Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Sálbma 16 16Davida miktam. Várjal mu, Ipmil, dasgo mun dorvvastan dutnje. 2 Mun dajan Hearrái: “Don leat mu Hearrá, mus ii leat mihkkege buriid earret du.” 3 Eatnama bassi olbmuide son čájeha iežas ovddolaš ráhkisvuođa, 4 muhto ollu leat bákčasat dain geat huovidit eará ipmiliid maŋŋái. Mun in golggat varraoaffara daidda inge váldde njálbmái daid namaid. 5 Hearrá, don leat mu árbeoassi ja mu cearki, don mearridat mu vuorbbi. 6 Mun lean ožžon iežan oasi čáppa eatnamis, duođaid, hearvás árbbi mun lean ožžon. 7 Mun máinnun Hearrá guhte rávve mu, velá ihkkuge mun gulan su rávvagiid siskkildasastan. 8 Mun muittán Hearrá álelassii. Go son lea mu olgeš bealde, de mun in goassege suoibbo. 9 Danne mu váibmu illuda ja mu siellu ávvuda, velá mu rumašge lea oadjebas. 10 Don it hilggo mu sielu jábmiidáibmui, don it suova iežat oskkáldas bálvaleaddji oaidnit hávddi. 11 Don válddahalat munnje eallima geainnu, du muođuid ovddas lea ilu dievasvuohta, agálaš ávvu du olgeš gieđa bealde. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. ... Vis hele teksten
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. 22Mange skal seia til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikkje tala profetord i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn?’ 23Då skal eg seia det beint ut: ‘Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer urett!’ 24Den som høyrer desse orda mine og gjer det dei seier, liknar ein klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var tufta på fjell. 26Men den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer det dei seier, liknar ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Då fall det, og fallet var stort.» 28Då Jesus hadde fullført denne talen, var folket fulle av undring over læra hans. 29For han lærte dei med myndig tale og ikkje som deira skriftlærde.