Vokt meg som din øyesten!
1 En bønn. Av David.
Hør, Herre, du rettferdige Gud,
lytt til mitt rop og merk min bønn
fra lepper som er uten svik.
2 La meg frikjennes ved din dom!
Dine øyne ser jo hva som er rett!
3 Om du prøver mitt hjerte
og gransker det om natten,
ja, om du prøver meg med ild,
finner du ikke noe skjendig hos meg.
Jeg syndet ikke med min munn,
4 slik mange mennesker gjør.
Etter det ord du har talt,
holdt jeg meg borte fra røverstier.
5 Jeg fulgte i dine spor
og gikk med faste skritt.
6 Jeg roper til deg, for du svarer meg, Gud.
Vend øret til meg og hør mine ord!
7 Vis din godhet i underfull gjerning!
Du frelser dem som flykter for fiender
og søker tilflukt ved din høyre hånd.
8 Vokt meg som din øyesten,
skjul meg i skyggen av dine vinger
9 for ugudelige som overfaller meg,
for dødsfiender som omringer meg.
10 De har lukket sitt harde hjerte
og tatt hovmodige ord i sin munn.
11 Nå omringer de meg hvor jeg går,
de tar sikte på å slå meg til jorden.
12 De ligner en rovgrisk løve,
en ungløve som ligger på lur.
13 Reis deg, Herre! Gå imot fienden
og tving ham i kne!
Fri meg fra nidingen med ditt sverd!
14 Fri meg, Herre, med din hånd
fra mennesker i denne verden
som alt har fått sin lønn i livet.
Fyll dem med det du har tiltenkt dem,
så deres sønner blir mette
og overgir resten til sine barn!
15 Men jeg skal i rettferd få se ditt ansikt;
når jeg våkner, skal jeg mettes
ved synet av din skikkelse.