19Til korlederen. En salme av David.

    2 Himmelen kunngjør Guds ære,
          hvelvingen forteller hva hans hender har gjort.

    3 Dagen lar sin tale strømme til dag,
          natt gir sin kunnskap til natt.

    4 Det er ingen tale og ingen ord.
          Stemmene kan ikke høres.

    5 Men de når ut over hele jorden,
          ordene når dit verden ender.

          I himmelen har han reist et telt for solen,

    6 lik en brudgom går den ut av sitt kammer.
          Den gleder seg som en helt til å løpe sin bane.

    7 Den gjør sin rundgang fra himmelrand til himmelrand,
          ingen ting er skjult for solens glød.

    8 Herrens lov er fullkommen,
          den fornyer livet.
           Herrens vitnesbyrd står fast,
          det gir den uvitende visdom.

    9 Herrens påbud er rette,
          de gjør hjertet glad.
           Herrens bud er klart,
          det gir øynene lys.

    10 Frykten for Herren er ren,
          den varer til evig tid.
           Herrens dommer er sanne,
          rettferdige er de alle.

    11 De er mer verdt enn gull,
          skinnende gull i mengder,
          de er søtere enn honning,
          ny og rennende honning.

    12 Gjennom dem blir din tjener advart.
          Det gir stor lønn å holde dem.

    13 Hvem kjenner sine egne feiltrinn?
          Frikjenn meg for dem jeg ikke vet om.

    14 Spar din tjener for hovmod,
          la det ikke få meg i sin makt!
          Da er jeg hel og fri for store synder.

    15 Måtte mine ord og hjertets tanker
          være til glede for deg, Herre,
          min gjenløser og min klippe!

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.

Les vår personvernserklæring

Hopp rett til

Salmenes bok

Dagens bibelord

Motta Dagens Bibelord på e-post hver dag