Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
2Hvorfor er folkeslag i opprør? Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves? 2 Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot Herren og mot hans salvede. 3 «La oss slite i stykker lenkene og kaste reipene deres av oss!» 4 Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. 5 Så taler han til dem i sin vrede, i sin harme slår han dem med redsel: 6 «Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.» 7 Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag. 8 Be meg, så gir jeg deg folkene som arv og hele jorden i eie. 9 Du skal knuse dem med jernstav, slå dem i stykker som pottemakerens krukke.» 10 Dere konger, bruk forstand! la dere refse, herskere på jorden. 11 Tjen Herren med ærefrykt, gled dere og skjelv for ham! 12 Kyss jorden, så han ikke blir harm og dere går til grunne på veien. For hans vrede kan snart flamme opp. Salig er den som søker tilflukt hos ham. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. ... Vis hele teksten
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. 22Mange skal seia til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikkje tala profetord i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn?’ 23Då skal eg seia det beint ut: ‘Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer urett!’ 24Den som høyrer desse orda mine og gjer det dei seier, liknar ein klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var tufta på fjell. 26Men den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer det dei seier, liknar ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Då fall det, og fallet var stort.» 28Då Jesus hadde fullført denne talen, var folket fulle av undring over læra hans. 29For han lærte dei med myndig tale og ikkje som deira skriftlærde.