Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
21Til korlederen. En salme av David. 2 Herre! Kongen gleder seg over din makt. Høyt jubler han over din frelse. 3 Det hans hjerte ønsket, har du gitt ham, du har ikke nektet ham det hans lepper ba om. 4 Du møter og velsigner ham med det som godt er, og setter en krone av rent gull på hans hode. 5 Han ba deg om liv, du ga ham levedager som aldri tar slutt. 6 Hans ære er stor, for du frelser ham, du gir ham høyhet og herlighet. 7 Fra deg får han evig velsignelse, du fyller ham med fryd når du er nær. 8 For kongen setter sin lit til Herren. Han vakler ikke, for Den høyeste er trofast. 9 Din hånd når fram til alle dine fiender, din høyre hånd skal nå dem som hater deg. 10 Du gjør dem til en flammende ovn når du viser deg. Herren skal sluke dem i sin vrede og ilden fortære dem. 11 Deres frukt skal du utrydde fra jorden, deres ætt blant menneskers barn. 12 Når de legger onde planer mot deg og tenker på å svike deg, skal de ikke lykkes. 13 Du får dem til å flykte, du spenner buen mot dem. 14 Vær opphøyd, Herre, i din makt! Vi vil spille og synge om dine storverk. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten
1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.