Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
22Til korlederen. Etter «Morgenrødens hind». En salme av David. 2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød? 3 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, jeg roper om natten og får ikke ro. 4 Men du er Den hellige, som troner over Israels lovsang. 5 Til deg satte fedrene sin lit, de stolte på deg, og du fridde dem ut. 6 De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke til skamme. 7 Men jeg er en mark og ikke en mann, spottet av mennesker, foraktet av folk. 8 Alle som ser meg, håner meg, vrenger leppene og rister på hodet: 9 «Han har overgitt seg til Herren, la ham fri ham ut og redde ham, siden han har glede i ham!» 10 Du dro meg fram fra mors liv, du gjorde meg trygg ved hennes bryst. 11 Fra jeg ble født, er jeg kastet på deg, fra mors liv er du min Gud. 12 Vær ikke langt fra meg, for nøden er nær, og det er ingen som hjelper. 13 Store okser samler seg om meg, stuter fra Basan flokker seg rundt meg. 14 De sperrer opp gapet mot meg lik en løve som brøler og river i stykker. 15 Jeg renner bort som vann, alle mine bein er løsnet. Hjertet er som voks, det smelter i meg. 16 Munnen er tørr som et potteskår, tungen er klistret til ganen. Du legger meg ned i dødens støv. 17 Hunder samler seg om meg, en flokk av voldsmenn omringer meg. De gjennomborer mine hender og føtter. 18 Hvert bein i kroppen kan jeg telle. De stirrer, de ser på meg. 19 De deler klærne mine mellom seg og kaster lodd om kappen. 20 Men du, Herre, vær ikke langt borte, min styrke, skynd deg og hjelp meg! 21 Redd mitt liv fra sverdet, det eneste jeg har, fra hunders vold! 22 Fri meg fra løvens gap! Du har reddet meg fra villoksers horn. 23 Jeg vil fortelle mine brødre om ditt navn. Midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg. 24 Dere som frykter Herren, lov ham! Hele Jakobs ætt, gi ham ære! Ha ærefrykt for ham, hele Israels ætt! 25 For han har ikke foraktet den som er hjelpeløs, og ikke vendt ryggen til den som lider. Han skjulte ikke ansiktet, men hørte da han ropte om hjelp. 26 I den store forsamlingen kommer min lovsang fra deg. Mine løfter vil jeg holde blant dem som frykter ham. 27 De hjelpeløse skal spise og bli mette, de som søker Herren, skal love ham. Må deres hjerte alltid leve! 28 Hele jorden skal minnes dette og vende om til Herren. Alle folk og slekter skal tilbe ham. 29 For kongeveldet hører Herren til, han hersker over folkene. 30 Alle mektige på jord skal tilbe ham, alle som stiger ned i støvet, skal bøye kne for hans ansikt. Men jeg lever for ham. 31 Min ætt skal tjene ham. De skal fortelle om Herren til kommende slekter 32 og kunngjøre for et folk som skal fødes, at han har vist rettferdighet. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
30. mai 2023
14Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. ... Vis hele teksten
14Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. 17Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, 19også for meg. Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent, 20det som jeg er sendebud for også mens jeg er i lenker. Be om at jeg ved evangeliet får frimodighet til å tale slik jeg skal.
14Så stå då fast: Spenn sanninga til belte om livet, ta rettferda til brynje, 15og snør fredens evangelium til skor på føtene, så de er klare til å gå. 16Lyft trua høgt til skjold i alt som hender! Med det kan de sløkkja alle brennande piler frå den vonde. ... Vis hele teksten
14Så stå då fast: Spenn sanninga til belte om livet, ta rettferda til brynje, 15og snør fredens evangelium til skor på føtene, så de er klare til å gå. 16Lyft trua høgt til skjold i alt som hender! Med det kan de sløkkja alle brennande piler frå den vonde. 17Ta frelsa til hjelm, og grip Andens sverd, som er Guds ord. 18Gjer dette i bøn, og legg alt fram for Gud! Be alltid, i Anden! Vak og hald ut i bøn for alle dei heilage. 19Be òg for meg, at ordet må bli gjeve meg når eg opnar munnen, så eg med frimod kan forkynna mysteriet i evangeliet, 20det som eg er sendebod for òg når eg er i lenkjer. Be om at eg ved evangeliet må få frimod til å tala som eg skal.
14De bissot nanusin, boahkánastet iežadet duohtavuođain ja gárvodehket vanhurskkisvuođa ruovdegárvvu 15ja gámahehket julggiid geargatvuođain sárdnidit ráfi evangeliuma. 16Dollet álo oskku galbba mainna nagodehpet čáskadit bahágasa buolli njuolaid. ... Vis hele teksten
14De bissot nanusin, boahkánastet iežadet duohtavuođain ja gárvodehket vanhurskkisvuođa ruovdegárvvu 15ja gámahehket julggiid geargatvuođain sárdnidit ráfi evangeliuma. 16Dollet álo oskku galbba mainna nagodehpet čáskadit bahágasa buolli njuolaid. 17Váldet maiddái bestojumi oaivesuoji ja Vuoiŋŋa miehki, mii lea Ipmila sátni. 18Dahket dan rohkadallamiin ja átnumiin. Rohkadallet álelassii Vuoiŋŋas. Gohcet ja bissot nanusin go rohkadallabehtet buot bassi olbmuid ovddas. 19Rohkadallet maiddái mu ovddas, vai munnje addojuvvojit rievttes sánit gulahit roahkkadit evangeliuma čiegusvuođa 20man áirras mun lean, dál giddagasas. Rohkadallet ahte mun oččošin roahkkatvuođa sárdnut nugo galggan.