Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
24En salme av David. Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans. 2 For han har grunnlagt jorden på havet, grunnfestet den på strømmende vann. 3 «Hvem kan gå opp på Herrens fjell, hvem får stå på hans hellige sted?» 4 «Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke lengter etter løgn og ikke sverger falsk ed. 5 Han får velsignelse av Herren og rettferd fra Gud, sin frelser.» 6 «Dette er en slekt som vender seg til ham, som søker ditt ansikt, Jakobs Gud.» 7 «Løft hodet, dere porter, ja, løft dere, eldgamle dører, så ærens konge kan dra inn!» 8 «Hvem er denne ærens konge?» « Herren, sterk og mektig, Herren, mektig i strid.» 9 «Løft hodet, dere porter, ja, løft dere, eldgamle dører, så ærens konge kan dra inn!» 10 «Hvem er han, denne ærens konge?» « Herren Sebaot, han er ærens konge.» |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. ... Vis hele teksten
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. 22Mange skal seia til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikkje tala profetord i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn?’ 23Då skal eg seia det beint ut: ‘Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer urett!’ 24Den som høyrer desse orda mine og gjer det dei seier, liknar ein klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var tufta på fjell. 26Men den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer det dei seier, liknar ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Då fall det, og fallet var stort.» 28Då Jesus hadde fullført denne talen, var folket fulle av undring over læra hans. 29For han lærte dei med myndig tale og ikkje som deira skriftlærde.