Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
25Av David.
        
          א Herre, jeg løfter min sjel til deg.
          
   
 2 ב Min Gud, til deg setter jeg min lit.
          La meg ikke bli til skamme,
          la ikke fienden fryde seg over meg!
          
   
 3 ג For ingen som setter sitt håp til deg, skal bli til skamme,
          til skamme blir de troløse, med sine tomme hender.
          
   
 4 ד Herre, la meg kjenne dine veier.
          Lær meg dine stier!
          
   
 5 ה La meg få vandre i din sannhet,
          lær meg, for du er Gud, min frelser!
          Til deg setter jeg alltid mitt håp.
          
   
 6 ז Herre, tenk på din barmhjertighet og kjærlighet,
          som er fra evig tid.
          
   
 7 ח Tenk ikke på min ungdoms feiltrinn og synder!
          Tenk på meg i din miskunn, Herre, for du er god.
          
   
 8 ט Herren er god og rettskaffen,
          derfor viser han syndere veien.
          
   
 9 י Han lar de hjelpeløse ferdes rett
          og lærer dem sin vei.
          
   
10 כ Alle Herrens stier er miskunn og troskap
          mot dem som holder hans pakt og hans bud.
          
   
11 ל For ditt navns skyld, Herre,
          tilgi min synd, for den er stor!
          
   
12 מ Hver den som frykter Herren,
          lærer av ham den vei han skal velge.
          
   
13 נ Selv skal han leve i lykke,
          og hans ætt skal arve landet.
          
   
14 ס Herren taler fortrolig med dem som frykter ham,
          han gjør dem kjent med sin pakt.
          
   
15 ע Mine øyne er alltid vendt mot Herren,
          for han drar mine føtter ut av garnet.
          
   
16 פ Vend deg til meg og vær meg nådig,
          for jeg er ensom og hjelpeløs.
          
   
17 צ Ta bort det som tynger mitt hjerte,
          før meg ut av mine trengsler!
          
   
18 Se min nød og mitt strev
          og tilgi all min synd!
          
   
19 ר Se mine fiender, de er mange.
          De hater meg med et nådeløst hat.
          
   
20 ש Bevar mitt liv og berg meg,
          la meg ikke bli til skamme,
          for jeg søker tilflukt hos deg.
          
   
21 ת La uskyld og rettsinn verne meg,
          for jeg setter mitt håp til deg!
          
   
22 Gud, fri Israel ut
          fra alle deres trengsler!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.