Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
25Av David. א Herre, jeg løfter min sjel til deg. 2 ב Min Gud, til deg setter jeg min lit. La meg ikke bli til skamme, la ikke fienden fryde seg over meg! 3 ג For ingen som setter sitt håp til deg, skal bli til skamme, til skamme blir de troløse, med sine tomme hender. 4 ד Herre, la meg kjenne dine veier. Lær meg dine stier! 5 ה La meg få vandre i din sannhet, lær meg, for du er Gud, min frelser! Til deg setter jeg alltid mitt håp. 6 ז Herre, tenk på din barmhjertighet og kjærlighet, som er fra evig tid. 7 ח Tenk ikke på min ungdoms feiltrinn og synder! Tenk på meg i din miskunn, Herre, for du er god. 8 ט Herren er god og rettskaffen, derfor viser han syndere veien. 9 י Han lar de hjelpeløse ferdes rett og lærer dem sin vei. 10 כ Alle Herrens stier er miskunn og troskap mot dem som holder hans pakt og hans bud. 11 ל For ditt navns skyld, Herre, tilgi min synd, for den er stor! 12 מ Hver den som frykter Herren, lærer av ham den vei han skal velge. 13 נ Selv skal han leve i lykke, og hans ætt skal arve landet. 14 ס Herren taler fortrolig med dem som frykter ham, han gjør dem kjent med sin pakt. 15 ע Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for han drar mine føtter ut av garnet. 16 פ Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og hjelpeløs. 17 צ Ta bort det som tynger mitt hjerte, før meg ut av mine trengsler! 18 Se min nød og mitt strev og tilgi all min synd! 19 ר Se mine fiender, de er mange. De hater meg med et nådeløst hat. 20 ש Bevar mitt liv og berg meg, la meg ikke bli til skamme, for jeg søker tilflukt hos deg. 21 ת La uskyld og rettsinn verne meg, for jeg setter mitt håp til deg! 22 Gud, fri Israel ut fra alle deres trengsler! |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. ... Vis hele teksten
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. 22Mange skal seia til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikkje tala profetord i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn?’ 23Då skal eg seia det beint ut: ‘Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer urett!’ 24Den som høyrer desse orda mine og gjer det dei seier, liknar ein klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var tufta på fjell. 26Men den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer det dei seier, liknar ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Då fall det, og fallet var stort.» 28Då Jesus hadde fullført denne talen, var folket fulle av undring over læra hans. 29For han lærte dei med myndig tale og ikkje som deira skriftlærde.