Herre, vis meg dine veier!
1 Av David.
Herre, jeg løfter min sjel til deg,
2 jeg setter min lit til deg, min Gud.
La meg ikke bli til skamme,
la ikke mine fiender triumfere over meg!
3 De som venter på deg, blir aldri til skamme,
til skamme blir bare de
som handler troløst – til ingen nytte.
4 Herre, vis meg dine veier,
og lær meg dine stier!
5 La meg få vandre i din sannhet;
lær meg, Gud, for du er min frelser.
Jeg venter dagen lang på deg.
6 Kom i hu din barmhjertighet
og dine velgjerninger, Herre;
for de er fra evighet.
7 Kom ikke i hu min ungdoms synder
og mine overtredelser.
Kom meg i hu i din trofasthet, Herre,
for din godhets skyld.
8 God og rettvis er Herren;
derfor viser han syndere veien.
9 Han leder de arme til det som er rett,
og lærer de hjelpeløse sin vei.
10 Alle Herrens stier
er miskunn og trofasthet
mot dem som holder hans pakt og hans bud.
11 For ditt navns skyld, Herre,
tilgi min synd, for den er stor!
12 Hver den som frykter Herren,
lærer av ham den vei han skal velge.
13 Han skal alltid ha det godt,
og hans ætt skal arve landet.
14 Herren har fortrolig samfunn
med dem som frykter ham,
i pakten med ham får de rettledning.
15 Jeg vender alltid mine øyne mot Herren,
for han drar mine føtter ut av garnet.
16 Vend deg til meg og vær meg nådig,
for jeg er ensom og i nød.
17 Fri meg fra det som tynger mitt hjerte,
og før meg ut av mine trengsler!
18 Tenk på min nød og min møye,
og tilgi alle mine synder!
19 Se mine fiender, hvor mange de er!
De hater meg med et voldsomt hat.
20 Bevar mitt liv og fri meg ut,
la meg ikke bli til skamme,
for jeg tar min tilflukt til deg.
21 La oppriktighet og rettsinn verne meg, Herre,
for jeg setter mitt håp til deg.
22 Gud, løs Israel ut
fra all nød og trengsel!