Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
27Av David. Herren er mitt lys og mi frelse, kven skulle eg ottast? Herren er eit vern for mitt liv, kven skulle eg frykta? 2 Når valdsmenn og fiendar nærmar seg for å sluka meg, då snublar og fell dei sjølve. 3 Om ein hær vil slå leir mot meg, er mitt hjarte utan frykt. Om krigen trugar, endå er eg trygg. 4 Eitt bed eg Herren om, dette ønskjer eg: å få bu i Herrens hus alle mine dagar, så eg kan sjå Herrens venleik og vera i hans tempel. 5 Han gøymer meg i si hytte på den vonde dagen. Han løyner meg i sitt telt. På berget lyfter han meg opp. 6 No ragar mitt hovud høgt over fienden ikring meg. Med jubel vil eg bera fram offer i hans telt. Eg vil syngja og spela for Herren. 7 Høyr, Herre! Eg ropar høgt. Ver meg nådig og svar meg! 8 Eg kjem i hug at du har sagt: «De skal søkja mitt andlet.» Ditt andlet søkjer eg, Herre. 9 Løyn ikkje andletet for meg! Vis ikkje din tenar bort i vreide, du som har vore mi hjelp. Gud, min frelsar, støyt meg ikkje frå deg, forlat meg ikkje. 10 Om far og mor forlèt meg, vil Herren ta imot meg. 11 Herre, lær meg din veg og lei meg på jamne stigar, for eg er omgjeven av fiendar. 12 Gjev meg ikkje over til grådige fiendar! For falske vitne står opp imot meg, menn som trugar med vald. 13 Men eg er viss på at eg skal sjå kor god Herren er, her i livsens land. 14 Set di von til Herren! Ver frimodig og sterk, ja, set di von til Herren! |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
01. april 2023
10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. ... Vis hele teksten
10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. ... Vis hele teksten
10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. ... Vis hele teksten
10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”