Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
30En salme. En sang til innvielsen av tempelet. Av David.
          
   
 2 Jeg opphøyer deg, Herre,
          for du dro meg opp,
          du lot ikke fienden fryde seg over meg.
          
   
 3 Herre, min Gud, jeg ropte til deg,
          og du helbredet meg.
          
   
 4 Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket,
          du ga meg liv på nytt da jeg var i graven.
          
   
 5 Spill for Herren, dere hans trofaste,
          pris hans hellige navn!
          
   
 6 Et øyeblikk varer hans vrede,
          hele livet varer hans nåde.
          Om kvelden kommer gråt som gjest,
          om morgenen blir det frydesang.
          
   
 7 Jeg kjente meg trygg og sa:
          «Aldri skal jeg vakle!»
          
   
 8 Herre, i din velvilje
          satte du meg på fast fjell;
          men så skjulte du ditt ansikt,
          jeg ble grepet av redsel.
          
   
 9 Til deg, Herre, ropte jeg,
          jeg ba til Herren om nåde:
          
   
10 «Hva tjener det til at blodet renner,
          at jeg går i graven?
          Kan vel støvet prise deg?
          Kan det forkynne din troskap?
          
   
11 Hør meg, Herre,
          vær meg nådig!
           Herre, vær min hjelp!»
          
   
12 Du vendte min dødsklage til dans,
          du tok sekkestrien av meg
          og kledde meg i glede.
          
   
13 Derfor synger jeg din pris og er ikke stille.
           Herre, min Gud, jeg vil alltid prise deg.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.