Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
30En salme. En sang til innvielsen av tempelet. Av David. 2 Jeg opphøyer deg, Herre, for du dro meg opp, du lot ikke fienden fryde seg over meg. 3 Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg. 4 Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket, du ga meg liv på nytt da jeg var i graven. 5 Spill for Herren, dere hans trofaste, pris hans hellige navn! 6 Et øyeblikk varer hans vrede, hele livet varer hans nåde. Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen blir det frydesang. 7 Jeg kjente meg trygg og sa: «Aldri skal jeg vakle!» 8 Herre, i din velvilje satte du meg på fast fjell; men så skjulte du ditt ansikt, jeg ble grepet av redsel. 9 Til deg, Herre, ropte jeg, jeg ba til Herren om nåde: 10 «Hva tjener det til at blodet renner, at jeg går i graven? Kan vel støvet prise deg? Kan det forkynne din troskap? 11 Hør meg, Herre, vær meg nådig! Herre, vær min hjelp!» 12 Du vendte min dødsklage til dans, du tok sekkestrien av meg og kledde meg i glede. 13 Derfor synger jeg din pris og er ikke stille. Herre, min Gud, jeg vil alltid prise deg. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. ... Vis hele teksten
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. 22Mange skal seia til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikkje tala profetord i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn?’ 23Då skal eg seia det beint ut: ‘Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer urett!’ 24Den som høyrer desse orda mine og gjer det dei seier, liknar ein klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var tufta på fjell. 26Men den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer det dei seier, liknar ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Då fall det, og fallet var stort.» 28Då Jesus hadde fullført denne talen, var folket fulle av undring over læra hans. 29For han lærte dei med myndig tale og ikkje som deira skriftlærde.