Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
33Rop av fryd for Herren, dere rettferdige! Det er rett at de oppriktige synger lovsang. 2 Pris Herren til lyre, spill for ham på tistrenget harpe! 3 Syng en ny sang for ham, spill vakkert og rop med jubel! 4 For Herrens ord er sant, alt han gjør, kan en stole på. 5 Han elsker rettferdighet og rett, jorden er full av Herrens godhet. 6 Ved Herrens ord ble himmelen skapt, hele himmelens hær ved pusten fra hans munn. 7 Han samlet havets vann som i et kar, la havets dyp i forråd. 8 Hele verden må frykte Herren, alle som bor på jorden, må skjelve for ham. 9 Han talte, og det skjedde, han befalte, og det sto der. 10 Herren forstyrrer folkenes råd, bryter planene folkeslag tenker ut. 11 Herrens råd står fast for alltid, hans hjertes planer fra slekt til slekt. 12 Salig er det folk som har Herren til Gud, det folk han har valgt til sin eiendom! 13 Herren skuer ned fra himmelen, han ser alle mennesker. 14 Fra sin bolig ser han ned på alle som bor på jorden. 15 Han har formet deres hjerte, alle deres gjerninger kjenner han. 16 Kongen blir ikke reddet av stor styrke, krigeren berges ikke av sin store kraft. 17 Hesten gir falske håp om redning, med sin store styrke berger den ingen. 18 Men Herrens øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn, 19 så han kan fri dem fra døden og holde dem i live gjennom hungersnød. 20 Vår sjel venter på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold. 21 Vårt hjerte gleder seg i ham, vi setter vår lit til hans hellige navn. 22 La din miskunn være over oss, Herre! Det er deg vi venter på. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten
1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.