Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
33Rop av fryd for Herren,
          dere rettferdige!
          Det er rett at de oppriktige
          synger lovsang.
          
   
 2 Pris Herren til lyre,
          spill for ham på tistrenget harpe!
          
   
 3 Syng en ny sang for ham,
          spill vakkert og rop med jubel!
          
   
 4 For Herrens ord er sant,
          alt han gjør, kan en stole på.
          
   
 5 Han elsker rettferdighet og rett,
          jorden er full av Herrens godhet.
          
   
 6 Ved Herrens ord ble himmelen skapt,
          hele himmelens hær ved pusten fra hans munn.
          
   
 7 Han samlet havets vann som i et kar,
          la havets dyp i forråd.
          
   
 8 Hele verden må frykte Herren,
          alle som bor på jorden, må skjelve for ham.
          
   
 9 Han talte, og det skjedde,
          han befalte, og det sto der.
          
   
10 Herren forstyrrer folkenes råd,
          bryter planene folkeslag tenker ut.
          
   
11 Herrens råd står fast for alltid,
          hans hjertes planer fra slekt til slekt.
          
   
12 Salig er det folk som har Herren til Gud,
          det folk han har valgt til sin eiendom!
          
   
13 Herren skuer ned fra himmelen,
          han ser alle mennesker.
          
   
14 Fra sin bolig ser han ned
          på alle som bor på jorden.
          
   
15 Han har formet deres hjerte,
          alle deres gjerninger kjenner han.
          
   
16 Kongen blir ikke reddet av stor styrke,
          krigeren berges ikke av sin store kraft.
          
   
17 Hesten gir falske håp om redning,
          med sin store styrke berger den ingen.
          
   
18 Men Herrens øye hviler på dem
          som frykter ham og venter på hans miskunn,
          
   
19 så han kan fri dem fra døden
          og holde dem i live gjennom hungersnød.
          
   
20 Vår sjel venter på Herren;
          han er vår hjelp og vårt skjold.
          
   
21 Vårt hjerte gleder seg i ham,
          vi setter vår lit til hans hellige navn.
          
   
22 La din miskunn være over oss, Herre!
          Det er deg vi venter på.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.