Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Sálbma 35 35Davida sálbma. Hearrá, dubme daid geat vašuhit mu! Soađa daiguin geat sohtet muinna. 2 Dohppe vearjjuid ja galbba, boađe munnje veahkkin! 3 Váldde sáitti ja soahteákšu, mana daid vuostá geat doarrádallet mu. Cealkke mu sillui: “Mun lean du bestojupmi.” 4 Divtte bilkiduvvot ja šaddat heahpanit daid geat bivdet mu heakka. Divtte gáidat ja heahppášuhttojuvvot buohkaid geat dáhttot munnje bahá. 5 Vare sii livčče dego sáđut biekkas, go Hearrá eŋgel nordada sin eret. 6 Šaddos sin geaidnu seavdnjadin ja njaláhassan, doarridehkos sin Hearrá eŋgel. 7 Almmá siva haga sii lebbejedje fierpmiset mu ovdii, rogge mu várás bivdorokki. 8 Vare vuordemeahttun lihkuhisvuohta deaividivččii sin, ja sii ieža darvánivčče dan fierbmái maid leat lebben, vare sii ieža gahčašedje sorbmái! 9 Muhto mun ávvudan Hearrás ja illudan su bestojumis. 10 Mu siskkildas čuorvu: Hearrá, gii lea du veardásaš? Don beasttát vártnuheami das gii lea sutnje menddo gievra, don gájut váivváša ja geafi das gii speadjá. 11 Vearreduođašteaddjit čuožžilit ja jerret mus dakkáriid maid mun in dieđe. 12 Sii mávssahit buori baháin, mun lean ollásit hilgojuvvon. 13 Mun gárvodin horstta go sii ledje buohcamin, mun váivvidin iežan fástudemiin. Mun rohkadallen gomuoivviid 14 dego ustiba dahje vielja ovddas. Mun vázzen guvrril, morašbiktasat gárvun, dego dakkár gii morašta eatnis. 15 Muhto go mun suibon, de sii čoagganedje ilus, sii bohte ovttas časkit mu almmá mu dieđekeahttá. Sii gaikkodedje ja gazzo. 16 Ipmilmeahttumat bilkidit ja hiddjidit mu, sii gižahit munnje bániid. 17 Man guhká don áiggut geahččat dán, Hearrá? Gájo mu gaikkodeddjiin, beastte mu heakka ledjoniin! 18 Mun giittán du stuorra čoakkalmasas, máinnun du eatnat olbmuid searvvis. 19 Ale divtte behtolaš vašálaččaid vuoitit mu ja illudit das. Ale suova daid geat almmá siva haga vašuhit mu, beassat časkit čalmmi bilkidemiin. 20 Sii eai sártno ráfi, muhto hutket behttosa eatnama jaskes olbmuid vuostá. 21 Sii cagget njálmmi galljin mu vuostá ja čurvot: “Aiddo muttát!” Sii dadjet: “Dehan de beasaimet oaidnit dán iežamet čalmmiiguin!” 22 Hearrá, don leat oaidnán dán buot, ale šat oro jávohaga! Hearrá, ale leage mus guhkkin. 23 Čuožžil gozihit mu vuoigatvuođa! Mu Ipmil ja Hearrá, jođit mu ášši. 24 Dubme mu rievttuid, Hearrá, mu Ipmil, ale suova mu vašálaččaid vuoitit. 25 Ale divtte sin dadjat váimmusteaset: “De manai nugo mii sávaimet!” Ale divtte sin beassat dadjat: “Mii leat njielastan su!” 26 Divtte daid geat illudit mu lihkuhisvuođa dihte, šaddat heahpanit ja bilkiduvvot. Divtte daid geat čevllohallet mu vuostá, oažžut gárvuneaset gudnehisvuođa ja heahpada. 27 Muhto vare dat geat sávvet munnje vuoigatvuođa, beasašedje ávvudit ja illudit. Sárdnoset sii álo: “Stuoris lea Hearrá! Son suovvá bálvaleaddjásis ráfi.” 28 Mu njuovčča sárdnu du vanhurskkisvuođa, rámida du geažos beaivvi. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
28. mai 2023
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» 20Då han hadde sagt det, viste han dei hendene sine og sida si. Læresveinane vart glade då dei såg Herren. 21Igjen sa han til dei: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.» 22Med desse orda anda han på dei og sa: «Ta imot Den heilage ande! 23Tilgjev de nokon syndene deira, er dei tilgjevne. Held de syndene fast for nokon, er dei fasthaldne.»
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” ... Vis hele teksten
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” 20Go son lei cealkán dan, de son čájehii sidjiide iežas gieđaid ja erttega. Máhttájeaddjit illosedje go oidne Hearrá. 21Ohpit Jesus celkkii sidjiide: “Ráfi didjiide! Nugo Áhčči lea vuolggahan mu, nu munge vuolggahan din.” 22Go son lei cealkán dan, de son vuoiŋŋai sin guvlui ja celkkii: “Váldet Bassi Vuoiŋŋa. 23Gean suttuid dii addibehtet ándagassii, dasa dat leat ándagassii addojuvvon. Geas dii biehttalehpet ándagassii addojumi, dat ii oaččo suttuidis ándagassii.”