Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Sálbma 35 35Davida sálbma. Hearrá, dubme daid geat vašuhit mu! Soađa daiguin geat sohtet muinna. 2 Dohppe vearjjuid ja galbba, boađe munnje veahkkin! 3 Váldde sáitti ja soahteákšu, mana daid vuostá geat doarrádallet mu. Cealkke mu sillui: “Mun lean du bestojupmi.” 4 Divtte bilkiduvvot ja šaddat heahpanit daid geat bivdet mu heakka. Divtte gáidat ja heahppášuhttojuvvot buohkaid geat dáhttot munnje bahá. 5 Vare sii livčče dego sáđut biekkas, go Hearrá eŋgel nordada sin eret. 6 Šaddos sin geaidnu seavdnjadin ja njaláhassan, doarridehkos sin Hearrá eŋgel. 7 Almmá siva haga sii lebbejedje fierpmiset mu ovdii, rogge mu várás bivdorokki. 8 Vare vuordemeahttun lihkuhisvuohta deaividivččii sin, ja sii ieža darvánivčče dan fierbmái maid leat lebben, vare sii ieža gahčašedje sorbmái! 9 Muhto mun ávvudan Hearrás ja illudan su bestojumis. 10 Mu siskkildas čuorvu: Hearrá, gii lea du veardásaš? Don beasttát vártnuheami das gii lea sutnje menddo gievra, don gájut váivváša ja geafi das gii speadjá. 11 Vearreduođašteaddjit čuožžilit ja jerret mus dakkáriid maid mun in dieđe. 12 Sii mávssahit buori baháin, mun lean ollásit hilgojuvvon. 13 Mun gárvodin horstta go sii ledje buohcamin, mun váivvidin iežan fástudemiin. Mun rohkadallen gomuoivviid 14 dego ustiba dahje vielja ovddas. Mun vázzen guvrril, morašbiktasat gárvun, dego dakkár gii morašta eatnis. 15 Muhto go mun suibon, de sii čoagganedje ilus, sii bohte ovttas časkit mu almmá mu dieđekeahttá. Sii gaikkodedje ja gazzo. 16 Ipmilmeahttumat bilkidit ja hiddjidit mu, sii gižahit munnje bániid. 17 Man guhká don áiggut geahččat dán, Hearrá? Gájo mu gaikkodeddjiin, beastte mu heakka ledjoniin! 18 Mun giittán du stuorra čoakkalmasas, máinnun du eatnat olbmuid searvvis. 19 Ale divtte behtolaš vašálaččaid vuoitit mu ja illudit das. Ale suova daid geat almmá siva haga vašuhit mu, beassat časkit čalmmi bilkidemiin. 20 Sii eai sártno ráfi, muhto hutket behttosa eatnama jaskes olbmuid vuostá. 21 Sii cagget njálmmi galljin mu vuostá ja čurvot: “Aiddo muttát!” Sii dadjet: “Dehan de beasaimet oaidnit dán iežamet čalmmiiguin!” 22 Hearrá, don leat oaidnán dán buot, ale šat oro jávohaga! Hearrá, ale leage mus guhkkin. 23 Čuožžil gozihit mu vuoigatvuođa! Mu Ipmil ja Hearrá, jođit mu ášši. 24 Dubme mu rievttuid, Hearrá, mu Ipmil, ale suova mu vašálaččaid vuoitit. 25 Ale divtte sin dadjat váimmusteaset: “De manai nugo mii sávaimet!” Ale divtte sin beassat dadjat: “Mii leat njielastan su!” 26 Divtte daid geat illudit mu lihkuhisvuođa dihte, šaddat heahpanit ja bilkiduvvot. Divtte daid geat čevllohallet mu vuostá, oažžut gárvuneaset gudnehisvuođa ja heahpada. 27 Muhto vare dat geat sávvet munnje vuoigatvuođa, beasašedje ávvudit ja illudit. Sárdnoset sii álo: “Stuoris lea Hearrá! Son suovvá bálvaleaddjásis ráfi.” 28 Mu njuovčča sárdnu du vanhurskkisvuođa, rámida du geažos beaivvi. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. ... Vis hele teksten
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. 22Mange skal seia til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikkje tala profetord i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn?’ 23Då skal eg seia det beint ut: ‘Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer urett!’ 24Den som høyrer desse orda mine og gjer det dei seier, liknar ein klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var tufta på fjell. 26Men den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer det dei seier, liknar ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Då fall det, og fallet var stort.» 28Då Jesus hadde fullført denne talen, var folket fulle av undring over læra hans. 29For han lærte dei med myndig tale og ikkje som deira skriftlærde.