39Til korlederen. For Jedutun. En salme av David.

    2 Jeg sa: «Jeg vil vokte min vei
          så jeg ikke synder med tungen;
          jeg vil sette munnkurv på meg selv
          så lenge lovløse står foran meg.»

    3 Jeg ble målløs og stille,
          jeg var taus til ingen nytte.
          Min smerte ble verre.

    4 Hjertet brant i mitt indre,
          ilden flammet opp mens jeg stønnet.
          Jeg sa med min tunge:

    5 « Herre, lær meg at jeg skal dø,
          hvor få og tilmålte mine dager er,
          så jeg kan innse at mitt liv tar slutt.»

    6 Se, en håndfull levedager har du gitt meg,
          min levetid er som ingenting for deg,
          hvert menneske er et pust.

    7 Som skyggebilder går de omkring.
          De uroer seg forgjeves.
          De samler i hauger, men vet ikke hvem som skal ha det.

    8 Men nå, Herre, hva skal jeg vente på?
          Bare til deg står mitt håp.

    9 Fri meg fra alle mine synder!
          Gjør meg ikke til spott for dårer!

    10 Jeg tier, jeg åpner ikke munnen,
          for dette er ditt verk.

    11 Ta bort den plagen du la på meg!
          Jeg går til grunne når du slår med din hånd.

    12 Du refser og straffer en mann for hans synd,
          som møll fortærer du det han har kjært.
          Mennesket er et pust.

    13 Herre, hør min bønn og lytt til mitt rop,
          vær ikke døv når jeg gråter!
          For jeg er en hjemløs hos deg,
          en fremmed som alle mine fedre.

    14 Vend blikket fra meg. Da lyser jeg opp
          før jeg går bort og ikke er mer.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.

Les vår personvernserklæring

Hopp rett til

Salmenes bok

Dagens bibelord

Motta Dagens Bibelord på e-post hver dag