Du er min hjelper og redningsmann
1 Til korlederen. En Davids-salme.
2 Jeg ventet og håpet på Herren,
han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
3 Han drog meg opp av fordervelsens grav,
opp av den dype gjørmen.
Han satte mine føtter på fjell
og lot meg gå med faste skritt.
4 Han la i min munn en ny sang,
en lovsang for vår Gud.
Mange skal se det og frykte
og sette sin lit til Herren.
5 Salig er den mann som stoler på Herren
og ikke holder seg til de stolte,
til dem som faller fra i løgn.
6 Herre, min Gud,
mange under har du gjort,
og mange tanker har du til vårt beste;
ingen kan måle seg med deg.
Vil jeg tale og fortelle om dem,
er de så mange at de ikke kan telles.
7 Slaktoffer og gave bryr du deg ikke om,
– du har åpnet mitt øre;
brennoffer og syndoffer krever du ikke.
8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg.
I bokrullen er det skrevet om meg.
9 Å gjøre din vilje, Gud, er min lyst,
jeg har din lov i mitt hjerte.»
10 Jeg forkynte budskapet om frelsen
i den store forsamling.
Jeg lukket ikke mine lepper;
Herre, det vet jo du.
11 Din rettferd holdt jeg ikke for meg selv,
jeg talte om din troskap og frelse.
Din miskunn og sannhet forkynte jeg
i den store forsamling.
12 Herre, du vil ikke
ta din barmhjertighet fra meg.
Din miskunn og din sannhet
skal stadig verne meg.
13 For jeg er omgitt av talløse trengsler,
mine misgjerninger tar meg igjen,
– jeg kan ikke lenger løfte blikket;
de er flere enn hårene på mitt hode.
Motet har sviktet meg.
14 Vis meg velvilje, Herre, og fri meg ut!
Skynd deg å hjelpe meg, Herre!
15 La alle som står meg etter livet,
bli til spott og spe!
La dem som ønsker å ødelegge meg,
trekke seg tilbake med vanære!
16 De som håner meg og roper «ha-ha»,
skal stivne av skrekk og skam.
17 Men la alle som søker deg,
fryde og glede seg i deg!
La dem som elsker din frelse,
alltid si: «Stor er Herren!»
18 Jeg er hjelpeløs og fattig,
men Herren har omsorg for meg.
Du er min hjelper og redningsmann;
dryg ikke lenger, min Gud!