Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Sálbma 41 41Koarrajođiheaddjái. Davida sálbma. 2 Lihkolaš dat gii atná fuola heajos olbmos. Su Hearrá gádju bahás beaivvi. 3 Hearrá várjala su ja bisuha su heakkas. Olbmot máidnot su lihkolažžan. Hearrá ii atte su su vašálaččaid sorbmenhálu háldui. 4 Hearrá doarjala su go son veallá buohccin, son lokte su buohcanseaŋggas. 5 Mun cealkkán: Hearrá, árpmit mu, daga mu dearvvašin! Mun lean suddudan du vuostá. 6 Mu vašálaččat sávvet munnje bahá: “Vare son juo fargga jámášii ja su namma vajálduvašii!” 7 Jos muhtun boahtá mu geahččat, de son sárdnu guoros sániid, bidjá muitui buot bahá, vuolgá eret ja muitala dan. 8 Buot mu vašálaččat hutket baháid mu vuostá ja savkkuhit gaskaneaset. Sii dadjet: 9 “Sutnje lea njommon juoga bahá. Die son veallá, iige šat čuožžil!” 10 Velá mu ustitge geasa mun luhtten ja gii borai mu beavddis, jorgala čeavlájit mu vuostá. 11 Muhto Hearrá, árpmit don mu, lokte mu čuoččat, vai mun beasan mávssahit sidjiide. 12 Go vašálaš ii vuoitte mu, das mun dieđán ahte don ráhkistat mu. 13 Don doarjjut mu, dasgo mun lean láitemeahttun, don suovat mu álo leat iežat lahka. 14 Máidnojuvvon lehkos Hearrá, Israela Ipmil, agálašvuođas agálašvuhtii! Amen, amen. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. ... Vis hele teksten
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. 22Mange skal seia til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikkje tala profetord i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn?’ 23Då skal eg seia det beint ut: ‘Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer urett!’ 24Den som høyrer desse orda mine og gjer det dei seier, liknar ein klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var tufta på fjell. 26Men den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer det dei seier, liknar ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Då fall det, og fallet var stort.» 28Då Jesus hadde fullført denne talen, var folket fulle av undring over læra hans. 29For han lærte dei med myndig tale og ikkje som deira skriftlærde.