Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

44Til korlederen. Av Korah-sangerne. En læresalme.                 2 Gud, vi har hørt det med egne ører,           våre fedre har fortalt oss           om den gjerning du gjorde i deres tid,           i gamle dager.                 3 Med din hånd drev du folkeslag bort,           men du plantet våre fedre;           du fór ille med folkene,           men lot våre fedre slippe fri.                 4 De tok ikke landet ved sverd.           Deres egen arm ga ingen seier,           det var din høyre hånd og din arm           og lyset fra ditt ansikt,           for du hadde dem kjær.                 5 Bare du er min konge og Gud,           som byr at Jakob skal berges.                 6 Ved deg støter vi fienden ned,           ved ditt navn tråkker vi på dem som står oss imot.                 7 For jeg setter ikke min lit til buen,           det er ikke sverdet som redder meg.                 8 Nei, du har frelst oss fra fienden,           dem som hater oss, gjorde du til skamme.                 9 Vi fryder oss alltid i Gud,           vi priser ditt navn til evig tid.                10 Likevel har du støtt oss bort og ført skam over oss,           du dro ikke ut med våre hærer.                11 Du lot oss vike tilbake for fienden,           de som hatet oss, røvet til seg bytte.                12 Du har gjort oss til slaktefe           og spredt oss blant folkene.                13 Du har solgt ditt folk til spottpris,           du tok ikke stor betaling.                14 Du har gjort oss til spott for våre naboer,           til hån for dem som bor omkring oss.                15 Du har gjort oss til et ordtak blant folkene,           du lar folkeslag riste på hodet av oss.                16 Dagen lang står min vanære for meg,           ansiktet dekkes av skam                17 under ropet fra dem som håner og spotter,           ved synet av fienden og hevneren.                18 Alt dette har kommet over oss           enda vi ikke har glemt deg           og ikke sveket din pakt.                19 Vårt hjerte har ikke vendt seg bort,           våre føtter har ikke bøyd av fra din vei.                20 Likevel har du knust oss der sjakaler bor,           og latt dødsskyggen dekke oss.                21 Om vi glemte vår Guds navn           og strakte våre hender mot en fremmed gud,                22 så ville vel Gud ha avslørt det,           han som kjenner hjertets skjulte tanker?                23 Men for din skyld drepes vi dagen lang,           vi regnes som slaktesauer.                24 Reis deg! Hvorfor sover du, Herre?           Våkn opp, forkast oss ikke for alltid!                25 Hvorfor skjuler du ditt ansikt,           hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel?                26 Vi synker ned i støvet,           vi ligger presset mot jorden.                27 Reis deg og hjelp oss,           fri oss ut i din miskunn!

< Forrige kapittel

Neste kapittel >