Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
44Til korlederen. Av Korah-sangerne. En læresalme.
          
   
 2 Gud, vi har hørt det med egne ører,
          våre fedre har fortalt oss
          om den gjerning du gjorde i deres tid,
          i gamle dager.
          
   
 3 Med din hånd drev du folkeslag bort,
          men du plantet våre fedre;
          du fór ille med folkene,
          men lot våre fedre slippe fri.
          
   
 4 De tok ikke landet ved sverd.
          Deres egen arm ga ingen seier,
          det var din høyre hånd og din arm
          og lyset fra ditt ansikt,
          for du hadde dem kjær.
          
   
 5 Bare du er min konge og Gud,
          som byr at Jakob skal berges.
          
   
 6 Ved deg støter vi fienden ned,
          ved ditt navn tråkker vi på dem som står oss imot.
          
   
 7 For jeg setter ikke min lit til buen,
          det er ikke sverdet som redder meg.
          
   
 8 Nei, du har frelst oss fra fienden,
          dem som hater oss, gjorde du til skamme.
          
   
 9 Vi fryder oss alltid i Gud,
          vi priser ditt navn til evig tid.
          
   
10 Likevel har du støtt oss bort og ført skam over oss,
          du dro ikke ut med våre hærer.
          
   
11 Du lot oss vike tilbake for fienden,
          de som hatet oss, røvet til seg bytte.
          
   
12 Du har gjort oss til slaktefe
          og spredt oss blant folkene.
          
   
13 Du har solgt ditt folk til spottpris,
          du tok ikke stor betaling.
          
   
14 Du har gjort oss til spott for våre naboer,
          til hån for dem som bor omkring oss.
          
   
15 Du har gjort oss til et ordtak blant folkene,
          du lar folkeslag riste på hodet av oss.
          
   
16 Dagen lang står min vanære for meg,
          ansiktet dekkes av skam
          
   
17 under ropet fra dem som håner og spotter,
          ved synet av fienden og hevneren.
          
   
18 Alt dette har kommet over oss
          enda vi ikke har glemt deg
          og ikke sveket din pakt.
          
   
19 Vårt hjerte har ikke vendt seg bort,
          våre føtter har ikke bøyd av fra din vei.
          
   
20 Likevel har du knust oss der sjakaler bor,
          og latt dødsskyggen dekke oss.
          
   
21 Om vi glemte vår Guds navn
          og strakte våre hender mot en fremmed gud,
          
   
22 så ville vel Gud ha avslørt det,
          han som kjenner hjertets skjulte tanker?
          
   
23 Men for din skyld drepes vi dagen lang,
          vi regnes som slaktesauer.
          
   
24 Reis deg! Hvorfor sover du, Herre?
          Våkn opp, forkast oss ikke for alltid!
          
   
25 Hvorfor skjuler du ditt ansikt,
          hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel?
          
   
26 Vi synker ned i støvet,
          vi ligger presset mot jorden.
          
   
27 Reis deg og hjelp oss,
          fri oss ut i din miskunn!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.