Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
44Til korlederen. Av Korah-sangerne. En læresalme. 2 Gud, vi har hørt det med egne ører, våre fedre har fortalt oss om den gjerning du gjorde i deres tid, i gamle dager. 3 Med din hånd drev du folkeslag bort, men du plantet våre fedre; du fór ille med folkene, men lot våre fedre slippe fri. 4 De tok ikke landet ved sverd. Deres egen arm ga ingen seier, det var din høyre hånd og din arm og lyset fra ditt ansikt, for du hadde dem kjær. 5 Bare du er min konge og Gud, som byr at Jakob skal berges. 6 Ved deg støter vi fienden ned, ved ditt navn tråkker vi på dem som står oss imot. 7 For jeg setter ikke min lit til buen, det er ikke sverdet som redder meg. 8 Nei, du har frelst oss fra fienden, dem som hater oss, gjorde du til skamme. 9 Vi fryder oss alltid i Gud, vi priser ditt navn til evig tid. 10 Likevel har du støtt oss bort og ført skam over oss, du dro ikke ut med våre hærer. 11 Du lot oss vike tilbake for fienden, de som hatet oss, røvet til seg bytte. 12 Du har gjort oss til slaktefe og spredt oss blant folkene. 13 Du har solgt ditt folk til spottpris, du tok ikke stor betaling. 14 Du har gjort oss til spott for våre naboer, til hån for dem som bor omkring oss. 15 Du har gjort oss til et ordtak blant folkene, du lar folkeslag riste på hodet av oss. 16 Dagen lang står min vanære for meg, ansiktet dekkes av skam 17 under ropet fra dem som håner og spotter, ved synet av fienden og hevneren. 18 Alt dette har kommet over oss enda vi ikke har glemt deg og ikke sveket din pakt. 19 Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, våre føtter har ikke bøyd av fra din vei. 20 Likevel har du knust oss der sjakaler bor, og latt dødsskyggen dekke oss. 21 Om vi glemte vår Guds navn og strakte våre hender mot en fremmed gud, 22 så ville vel Gud ha avslørt det, han som kjenner hjertets skjulte tanker? 23 Men for din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 24 Reis deg! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for alltid! 25 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel? 26 Vi synker ned i støvet, vi ligger presset mot jorden. 27 Reis deg og hjelp oss, fri oss ut i din miskunn! |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. ... Vis hele teksten
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. 22Mange skal seia til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikkje tala profetord i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn?’ 23Då skal eg seia det beint ut: ‘Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer urett!’ 24Den som høyrer desse orda mine og gjer det dei seier, liknar ein klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var tufta på fjell. 26Men den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer det dei seier, liknar ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Då fall det, og fallet var stort.» 28Då Jesus hadde fullført denne talen, var folket fulle av undring over læra hans. 29For han lærte dei med myndig tale og ikkje som deira skriftlærde.