Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
44Til korlederen. Av Korah-sangerne. En læresalme. 2 Gud, vi har hørt det med egne ører, våre fedre har fortalt oss om den gjerning du gjorde i deres tid, i gamle dager. 3 Med din hånd drev du folkeslag bort, men du plantet våre fedre; du fór ille med folkene, men lot våre fedre slippe fri. 4 De tok ikke landet ved sverd. Deres egen arm ga ingen seier, det var din høyre hånd og din arm og lyset fra ditt ansikt, for du hadde dem kjær. 5 Bare du er min konge og Gud, som byr at Jakob skal berges. 6 Ved deg støter vi fienden ned, ved ditt navn tråkker vi på dem som står oss imot. 7 For jeg setter ikke min lit til buen, det er ikke sverdet som redder meg. 8 Nei, du har frelst oss fra fienden, dem som hater oss, gjorde du til skamme. 9 Vi fryder oss alltid i Gud, vi priser ditt navn til evig tid. 10 Likevel har du støtt oss bort og ført skam over oss, du dro ikke ut med våre hærer. 11 Du lot oss vike tilbake for fienden, de som hatet oss, røvet til seg bytte. 12 Du har gjort oss til slaktefe og spredt oss blant folkene. 13 Du har solgt ditt folk til spottpris, du tok ikke stor betaling. 14 Du har gjort oss til spott for våre naboer, til hån for dem som bor omkring oss. 15 Du har gjort oss til et ordtak blant folkene, du lar folkeslag riste på hodet av oss. 16 Dagen lang står min vanære for meg, ansiktet dekkes av skam 17 under ropet fra dem som håner og spotter, ved synet av fienden og hevneren. 18 Alt dette har kommet over oss enda vi ikke har glemt deg og ikke sveket din pakt. 19 Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, våre føtter har ikke bøyd av fra din vei. 20 Likevel har du knust oss der sjakaler bor, og latt dødsskyggen dekke oss. 21 Om vi glemte vår Guds navn og strakte våre hender mot en fremmed gud, 22 så ville vel Gud ha avslørt det, han som kjenner hjertets skjulte tanker? 23 Men for din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 24 Reis deg! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for alltid! 25 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel? 26 Vi synker ned i støvet, vi ligger presset mot jorden. 27 Reis deg og hjelp oss, fri oss ut i din miskunn! |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
05. juni 2023
4Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: 5Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, ... Vis hele teksten
4Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: 5Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, 6som han så rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, 7så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp.
4Men det vart openberra kor god vår Gud og frelsar er, og kor han elskar menneska: 5Han frelste oss, ikkje fordi vi hadde gjort rettferdige gjerningar, men fordi han er miskunnsam. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyar ved Den heilage ande, ... Vis hele teksten
4Men det vart openberra kor god vår Gud og frelsar er, og kor han elskar menneska: 5Han frelste oss, ikkje fordi vi hadde gjort rettferdige gjerningar, men fordi han er miskunnsam. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyar ved Den heilage ande, 6som han så rikeleg har aust ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelsar, 7så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde og bli arvingar til det evige livet, som er vår von.
4Muhto go min Ipmila ja Beasti buorrevuohta ja ráhkisvuohta almmustuvai olbmuide, ... Vis hele teksten
4Muhto go min Ipmila ja Beasti buorrevuohta ja ráhkisvuohta almmustuvai olbmuide, 5de son besttii min, ii min vanhurskkis daguid dihte, muhto danin go son lea váibmoláđis. Son besttii min ja basai min buhtisin, nu ahte mii riegádeimmet ođđasis ja Bassi Vuoigŋa ođasmahtii min. 6Dán Vuoiŋŋa son lea golggahan valljugasat min badjelii Jesus Kristusa, beastámet, bokte, 7vai mii su árpmus dahkkojuvvot vanhurskkisin ja árbet agálaš eallima, nugo mii doaivut.