Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Sálbma 46 46Koarrajođiheaddjái. Korahlaččaid sálbma. “Alamota” mielde. 2 Ipmil lea min dorvu ja gievravuohta, min veahkki buot áŧestusain. 3 Danne mii eat bala vaikko eanan doarggistivččii, vaikko várit lihkastivčče meara čiekŋalasas, 4 vaikko bárut šávašedje ja máraidivčče, vaikko várit doarggistivčče boršu mearas. 5 Eatnu ja dan jogažat illudahttet Ipmila gávpoga, Alimusa bassi ássansaji. 6 Ipmil lea gasku dan gávpoga, gávpot ii lihkas. Ipmil veahkeha dan go iđedisguovssu badjána. 7 Álbmogat máraidit, riikkat suibbodit, eanan doarggista go son diktá jienas jupmat. 8 Hearrá, Almmiveagaid Ipmil, lea minguin, Jakoba Ipmil lea min nana ladni. 9 Bohtet geahččat maid Hearrá lea dahkan, su balddihahtti daguid eatnama alde. 10 Son loahpaha sođiid oppa máilmmis, son doadjá dávggiid, cuvke sáittiid ja buolláha galbbaid. 11 “Bisánehket ja dovddiidehket ahte mun lean Ipmil, alit go buot álbmogat, alimus eatnama alde.” 12 Hearrá, Almmiveagaid Ipmil, lea minguin, Jakoba Ipmil lea min nana ladni. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. ... Vis hele teksten
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. 22Mange skal seia til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikkje tala profetord i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn?’ 23Då skal eg seia det beint ut: ‘Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer urett!’ 24Den som høyrer desse orda mine og gjer det dei seier, liknar ein klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var tufta på fjell. 26Men den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer det dei seier, liknar ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Då fall det, og fallet var stort.» 28Då Jesus hadde fullført denne talen, var folket fulle av undring over læra hans. 29For han lærte dei med myndig tale og ikkje som deira skriftlærde.