Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

49Til korlederen. Av Korah-sangerne. En salme.                 2 Hør dette, alle folk,           lytt, alle som bor i verden,                 3 høy og lav, rik og fattig!                 4 Min munn taler visdom,           det hjertet tenker, er forstand.                 5 Jeg vil vende mitt øre til visdomsord,           tyde min gåte til klangen fra lyren.                 6 Hvorfor frykte i onde dager,           når jeg omringes av svikeres ondskap?                 7 De setter sin lit til sitt gods           og skryter av sin store rikdom.                 8 Ingen kan kjøpe fri en bror,           ingen kan gi Gud løsepenger for ham.                 9 Det er kostbart å kjøpe livet hans fri,           det må en oppgi for alltid.                10 Kunne han vel leve evig           og aldri se graven?                11 Selv vismenn dør, det kan alle se,           med dårer og uforstandige går de til grunne.           De etterlater sitt gods til andre.                12 Graven blir deres hjem for evig,           en bolig fra slekt til slekt,           de som samlet seg jord i sitt eget navn.                13 Med all sin prakt           kan mennesket ikke bestå.           Det ligner dyrene som må dø.                14 Slik går det med dem som stoler på seg selv,           og med dem som følger etter           og gleder seg over det de sier.                15 Som sauer drar de mot dødsriket,           døden er deres gjeter.           De rettskafne skal herske over dem           når morgenen gryr.           Skikkelsen tæres bort,           i dødsriket skal de ha sin bolig.                16 Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep,           for han vil ta meg til seg.                17 Vær ikke redd når noen blir rik,           når velstanden øker i hans hus.                18 For når han dør,           får han ingenting med,           velstanden følger ham ikke i graven.                19 Han priser seg lykkelig her i livet:           «Folk roser deg, for du gjør det godt.»                20 Likevel går han til sine fedre,           til dem som aldri mer får se lys.                21 Med all sin prakt           kan mennesket ikke forstå,           det er lik dyrene som må dø.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >