Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmane

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
50Ein salme av Asaf.
        
          Gud over gudar talar,
           Herren ropar til jorda
          der sol går opp og der sol går ned.
          
   
 2 Frå Sion, det fullkome vakre,
          strålar Gud fram.
          
   
 3 Vår Gud kjem, han teier ikkje.
          Framfor han går ein øydande eld,
          kring han stormar det sterkt.
          
   
 4 Han kallar på himmelen der oppe
          og på jorda, for han vil dømma sitt folk.
          
   
 5 Samla mine trugne hos meg,
          dei som med offer
          har gjort pakt med meg.
          
   
 6 Himmelen forkynner hans rettferd,
          Han er ein Gud som dømmer.
          
   
 7 Høyr, mitt folk, eg vil tala,
          Israel, eg vil vitna mot deg.
          Eg er Gud, din Gud.
          
   
 8 Det er ikkje for dine slaktoffer eg viser deg til rette,
          dine brennoffer er alltid framfor meg.
          
   
 9 Men eg tek ikkje oksar frå ditt hus
          eller bukkar frå dine kveer.
          
   
10 For alt viltet i skogen er mitt,
          dyra på dei tusen fjell.
          
   
11 Eg kjenner alle fuglar i fjellet,
          krypet på marka høyrer meg til.
          
   
12 Var eg svolten, sa eg det ikkje til deg,
          for jorda og det som fyller henne, høyrer meg til.
          
   
13 Skulle eg eta kjøt av oksar
          eller drikka blod av bukkar?
          
   
14 Du skal ofra lovsong til Gud,
          oppfylla dine lovnader til Den høgste!
          
   
15 Kall på meg den dagen du er i naud,
          så vil eg fria deg ut, og du skal gje meg ære.
          
   
16 Men til den lovlause seier Gud:
          Kvifor står du og ramsar opp mine bod
          og tek mi pakt i din munn?
          
   
17 Du har jo hata formaning
          og kasta mine ord bak deg.
          
   
18 Ser du ein tjuv, slår du følgje med han,
          med ekteskapsbrytarar held du lag.
          
   
19 Du slepper munnen laus i vondskap,
          med tunga spinn du svik.
          
   
20 Du sit og talar mot bror din,
          son til mor di skitnar du til.
          
   
21 Dette gjorde du, og eg tagde.
          Du tenkte eg var nett som du.
          Men eg skal visa deg til rette,
          stilla saka fram for deg.
          
   
22 Forstå dette, de som gløymer Gud!
          Elles riv eg dykk sund,
          og ingen kan berga dykk.
          
   
23 Den som ofrar lovsong, gjev meg ære,
          den som gjer sin veg fast,
          lèt eg sjå Guds frelse.
< Forrige kapittelNeste kapittel >