Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
51Til korlederen. En salme av David,  2 da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba.
          
   
 3 Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet,
          stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet!
          
   
 4 Vask meg ren for skyld
          og rens meg for min synd!
          
   
 5 For mine lovbrudd kjenner jeg,
          min synd står alltid for meg.
          
   
 6 Mot deg alene har jeg syndet,
          det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort.
        
          Derfor har du rett når du taler,
          du er ren når du feller dom.
          
   
 7 Ja, med skyld ble jeg født,
          med synd ble jeg til i mors liv.
          
   
 8 Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre,
          du lærer meg visdom i det skjulte.
          
   
 9 Ta bort min synd med isop, så jeg blir ren,
          vask meg, så jeg blir hvitere enn snø.
          
   
10 La meg få oppleve fryd og glede,
          la lemmene du knuste, få juble.
          
   
11 Skjul ditt ansikt for mine synder,
          utslett all min skyld!
          
   
12 Gud, skap i meg et rent hjerte,
          gi meg en ny og stødig ånd!
          
   
13 Driv meg ikke bort fra ditt ansikt,
          ta ikke fra meg din hellige Ånd!
          
   
14 Gi meg igjen gleden over din frelse,
          hold meg oppe med en villig ånd!
          
   
15 Jeg vil lære lovbrytere dine veier,
          syndere skal vende om til deg.
          
   
16 Fri meg, Gud, fra blodskyld,
          du Gud som er min frelse!
          Så skal min tunge juble over din rettferd.
          
   
17 Herre, lukk opp mine lepper
          så min munn kan lovprise deg.
          
   
18 For du har ikke glede i slaktoffer,
          mitt brennoffer bryr du deg ikke om.
          
   
19 Offer for Gud er en sønderbrutt ånd.
          Gud, du forakter ikke et knust og nedbrutt hjerte.
          
   
20 Gjør vel mot Sion i din nåde,
          bygg Jerusalems murer!
          
   
21 Da skal du ha glede i rette offer,
          brennoffer og heloffer.
          Da skal de ofre okser på ditt alter.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.