Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
52Til korlederen. En læresalme. Av David,  2 da edomitten Doeg kom og fortalte Saul at David hadde tatt inn i Ahimeleks hus.
          
   
 3 Du mektige, hvorfor skryter du av det onde?
          Guds godhet varer dagen lang.
          
   
 4 Du legger planer som er til skade.
          Tungen er lik en skarp kniv.
          Den farer med svik.
          
   
 5 Du elsker det onde mer enn det gode,
          løgn mer enn sanne ord.
          
   
 6 Du elsker hvert ord som gjør skade,
          du svikefulle tunge.
          
   
 7 Derfor skal Gud slå deg ned for alltid,
          ta deg og rive deg ut av ditt telt.
          Han skal rykke deg opp med rot,
          bort fra de levendes land.
          
   
 8 De rettferdige skal se det og frykte,
          de skal le av ham:
          
   
 9 «Se på ham. Han gjorde ikke Gud til sitt vern,
          men satte sin lit til sin store rikdom
          og brukte sin styrke til å skade.»
          
   
10 Men jeg er som et oliventre,
          grønt og frodig i Guds hus.
          Jeg setter min lit til Guds godhet, til evig tid.
          
   
11 Jeg vil alltid prise deg fordi du grep inn.
          Med dine trofaste setter jeg mitt håp til ditt navn,
          for det er godt.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.