Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmane

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
56Til korleiaren. Etter «Dua i terebintene langt borte». Ein miktam. Av David, då filistrane greip han i Gat.
          
   
 2 Ver meg nådig, Gud! Folk jagar meg,
          stridsmenn trengjer seg på meg heile dagen.
          
   
 3 Fiendar jagar meg dagen lang,
          frå si høgd går dei til åtak, dei er mange.
          
   
 4 Når eg er redd, stolar eg på deg.
          
   
 5 Eg stolar på Gud, eg prisar hans ord.
          Eg stolar på Gud, eg er ikkje redd.
          Kva kan vel menneske gjera meg?
          
   
 6 Dei vrir på orda mine dagen lang,
          dei tenkjer berre på å skada meg.
          
   
 7 Dei slår seg saman og ligg på lur,
          dei vaktar mine steg,
          ventar berre på å ta mitt liv.
          
   
 8 Skal dei sleppa unna med sin urett?
          Støyt folkeslag ned i din vreide, Gud!
          
   
 9 Du har talt mine heimlause steg,
          mine tårer har du samla i di lêrflaske.
          Står det ikkje i di bok?
          
   
10 Difor må fienden dra seg tilbake
          den dagen eg ropar.
          Det veit eg, at Gud er med meg.
          
   
11 Eg stolar på Gud, eg prisar ordet,
          eg lit på Herren, eg prisar ordet.
          
   
12 Eg stolar på Gud, eg er ikkje redd.
          Kva kan eit menneske gjera meg?
          
   
13 Eg vil halda mine lovnader til deg, Gud,
          difor kjem eg med lovsongsoffer til deg.
          
   
14 For du har berga mitt liv frå døden
          og foten frå å snubla,
          så eg kan ferdast for Guds andlet i livsens lys.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

08. desember 2022

Dagens bibelord

Jesaja 40,1–5

Les i nettbibelen

1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud. 2Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt, at hun har fått dobbelt fra Herrens hånd for alle sine synder. ... Vis hele teksten

1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud. 2Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt, at hun har fått dobbelt fra Herrens hånd for alle sine synder. 3En røst roper: Rydd Herrens vei i ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud! 4Hver dal skal heves, hvert fjell og hver haug skal senkes. Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark. 5Herrens herlighet skal åpenbare seg, alle mennesker skal sammen se det. For Herrens munn har talt.

Dagens bibelord

Jesaja 40,1–5

Les i nettbibelen

1Trøyst, trøyst mitt folk, seier dykkar Gud. 2Tal til Jerusalems hjarte og rop til henne at hennar strid er fullført, at hennar skuld er betalt, at ho har fått dobbelt av Herrens hand for alle sine synder. ... Vis hele teksten

1Trøyst, trøyst mitt folk, seier dykkar Gud. 2Tal til Jerusalems hjarte og rop til henne at hennar strid er fullført, at hennar skuld er betalt, at ho har fått dobbelt av Herrens hand for alle sine synder. 3Ei røyst ropar: Rydd Herrens veg i ørkenen, jamn ut i øydemarka ein veg for vår Gud! 4Kvar dal skal hevast, kvart fjell og kvar haug skal senkast. Bakkete land skal bli til slette og kollane til flat mark. 5Herrens herlegdom skal openberra seg, alle menneske skal saman sjå det. For Herrens munn har tala.

Dagens bibelord

Jesaja 40,1–5

Les i nettbibelen

1Jeđđejehket, jeđđejehket mu álbmoga, cealká din Ipmil. 2Sárdnot ustitlaččat Jerusalemii, muitalehket dasa ahte dan šlávvavuohta lea nohkan, ahte dan vealgi lea máksojuvvon, ahte Hearrá lea ráŋggáštan dan guovttegeardásaččat buot dan suttuid dihte. ... Vis hele teksten

1Jeđđejehket, jeđđejehket mu álbmoga, cealká din Ipmil. 2Sárdnot ustitlaččat Jerusalemii, muitalehket dasa ahte dan šlávvavuohta lea nohkan, ahte dan vealgi lea máksojuvvon, ahte Hearrá lea ráŋggáštan dan guovttegeardásaččat buot dan suttuid dihte. 3Jietna čuorvu: Ráhkadehket Hearrái geainnu meahccái, dássejehket ávdin eatnamii geainnu min Ipmilii! 4Leagit bajiduvvojit, várit ja dievát vuoliduvvojit. Luohkkás eatnamat šaddet jalgadassan, ráhpes báikkit duolba eanamin. 5Hearrá hearvásvuohta almmustuvvá, ja buohkat ožžot oaidnit dan. Ná Hearrá lea sárdnon.