Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
57Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En miktam. Av David, den gang han rømte for Saul og gjemte seg i en hule.
          
   
 2 Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig!
          For jeg søker tilflukt hos deg.
          I skyggen av dine vinger
          søker jeg ly til faren er over.
          
   
 3 Jeg roper til Gud, Den høyeste,
          til Gud som gjør vel mot meg.
          
   
 4 Han skal sende meg hjelp fra himmelen,
          håne dem som jager meg
          og gi meg sin miskunn og troskap.
          
   
 5 Selv ligger jeg midt blant løver
          som vil sluke mennesker.
          Tennene deres er spyd og piler,
          tungen er et kvast sverd.
          
   
 6 Vis deg høy over himmelen, Gud,
          vis din herlighet over all jorden!
          
   
 7 De la ut et nett for mine føtter,
          de presset meg ned.
          De gravde en fallgrav for meg,
          men selv falt de ned i graven.
          
   
 8 Mitt hjerte er rolig, Gud,
          rolig og trygt.
          Jeg vil synge og spille.
          
   
 9 Våkn opp, min ære,
          våkn opp, harpe og lyre!
          Morgenrøden vil jeg vekke.
          
   
10 Jeg vil takke deg blant folkene, Herre,
          lovsynge deg blant folkeslag.
          
   
11 For din miskunn når til himmelen,
          din troskap til skyene.
          
   
12 Vis deg høy over himmelen, Gud,
          vis din herlighet over all jorden!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.