Vis deg høy over himmelen, Gud!
1 Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En miktam av David, den gang han rømte for Saul og gjemte seg i en hule.
2 Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig!
For jeg tar min tilflukt til deg.
I skyggen av dine vinger
finner jeg ly til ulykken er over.
3 Jeg roper til Gud, Den Høyeste,
til Gud som fullfører sin gjerning for meg,
4 at han må sende meg hjelp fra himmelen,
forvirre dem som vil meg til livs, Sela
og vise meg miskunn og trofasthet.
5 Jeg må ligge midt iblant løver
som vil ete mennesker.
Deres tenner er som spyd og piler,
deres tunge er som et kvast sverd.
6 Vis deg høy over himmelen, Gud,
vis din herlighet over hele jorden!
7 De satte et garn for mine føtter,
dypt bøyde de meg ned.
De grov en fallgrav for meg,
men selv falt de ned i den. Sela
8 Gud, mitt hjerte er rolig,
ja, rolig er mitt hjerte.
Nå vil jeg synge og spille.
9 Våkn opp, min sjel,
harpe og lyre, våkn opp!
Jeg vil vekke morgenrøden.
10 Jeg vil prise deg blant folkene, Herre,
lovsynge deg blant folkeslag.
11 Stor er din miskunn, til himmelen når den,
til skyene rekker din trofasthet.
12 Vis deg høy over himmelen, Gud,
vis din herlighet over hele jorden!