Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
58Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En miktam. Av David. 2 Taler dere virkelig rett, dere mektige? Dømmer dere rettferdig, dere mennesker? 3 Nei, fra hjertet bærer dere fram urett på jorden, med hendene sprer dere vold. 4 Fra fødselen av er de urettferdige på avveier, helt fra mors liv farer løgnerne vill. 5 Deres gift er som ormegift, de ligner en orm som er døv, den lukker øret 6 og hører ikke på den som hvisker, på den som er kyndig i besvergelser. 7 Gud, knus tennene i deres munn, Herre, bryt løvenes tanngard i stykker! 8 La dem bli borte slik vann renner vekk! La dem bare spenne buen, pilene er uten kraft. 9 La dem bli lik sneglen som løses opp i slim, lik den dødfødte som aldri så solen. 10 Før grytene kjenner varmen fra tornekvistene, blåser han dem bort, de friske som de brennende. 11 Den rettferdige skal glede seg når han ser at han får hevn. Han skal vaske føttene i de urettferdiges blod. 12 Da skal menneskene si: «Ja, den rettferdige får sin lønn. Det finnes en Gud som dømmer på jorden.» |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. ... Vis hele teksten
21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. 22Mange skal seia til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikkje tala profetord i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn?’ 23Då skal eg seia det beint ut: ‘Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer urett!’ 24Den som høyrer desse orda mine og gjer det dei seier, liknar ein klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var tufta på fjell. 26Men den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer det dei seier, liknar ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Då fall det, og fallet var stort.» 28Då Jesus hadde fullført denne talen, var folket fulle av undring over læra hans. 29For han lærte dei med myndig tale og ikkje som deira skriftlærde.