Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
62Til korlederen. Etter Jedutun. En salme av David.
          
   
 2 Bare hos Gud er jeg stille,
          fra ham kommer min frelse.
          
   
 3 Bare han er min klippe og min frelse
          og mitt vern, jeg skal ikke vakle.
          
   
 4 Hvor lenge kan dere alle gå løs på en mann
          for å slå ham i hjel?
          Han er jo en lutende vegg,
          en nedbrutt mur.
          
   
 5 De legger planer om å støte ham ned,
          ned fra hans høyde, de elsker svik.
          De velsigner med munnen,
          men forbanner i sitt indre.
          
   
 6 Bare hos Gud skal jeg være stille,
          fra ham kommer mitt håp.
          
   
 7 Bare han er min klippe og min frelse
          og mitt vern, jeg skal ikke vakle.
          
   
 8 Hos Gud er min frelse og min ære.
          Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud.
          
   
 9 Stol alltid på ham, dere folk,
          øs ut deres hjerte for ham!
          Gud er vår tilflukt.
          
   
10 Småfolk er bare et pust,
          stormenn er en løgn,
          på vektskålen vipper de opp,
          lettere enn et vindpust er de alle.
          
   
11 Sett ikke lit til vold,
          ha ikke forgjeves håp til rov!
          Om rikdommen vokser,
          la deg ikke merke med det!
          
   
12 Én gang har Gud talt,
          to ting har jeg hørt:
          at makten tilhører Gud,
          
   
13 og at all miskunn, Herre, tilhører deg.
          Du lønner hver og en
          etter det han har gjort.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.