Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmane

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
62Til korleiaren. Etter Jedutun. Ein salme av David.
          
   
 2 Berre hos Gud er eg stille,
          frå han kjem mi frelse.
          
   
 3 Berre han er mitt berg og mi frelse
          og mitt vern, eg skal ikkje vakla.
          
   
 4 Kor lenge kan de alle gå laus på ein mann
          for å slå han i hel?
          Han er då ein lutande vegg,
          ein nedbroten mur.
          
   
 5 Dei legg planar om å støyta han ned,
          ned frå hans høgd, dei elskar svik.
          Dei velsignar med munnen,
          men inst inne forbannar dei.
          
   
 6 Berre hos Gud skal eg vera still,
          frå han kjem mi von.
          
   
 7 Berre han er mitt berg og mi frelse
          og mitt vern, eg skal ikkje vakla.
          
   
 8 Hos Gud er mi frelse og mi ære.
          Mitt mektige berg, mi tilflukt er hos Gud.
          
   
 9 Lit alltid på han, de folk,
          aus ut dykkar hjarte for han!
          Gud er vår tilflukt.
          
   
10 Småfolk er berre ein pust,
          stormenn er ei løgn,
          på vektskåla vippar dei opp,
          lettare enn eit vindpust er dei alle.
          
   
11 Set ikkje lit til vald,
          ha ikkje fåfengd von til rov!
          Om rikdomen aukar,
          lat deg ikkje merka med det!
          
   
12 Éin gong har Gud tala,
          to ting har eg høyrt:
          at makta tilhøyrer Gud,
          
   
13 og at all miskunn, Herre, høyrer deg til.
          Du løner kvar og ein
          etter det han har gjort.
< Forrige kapittelNeste kapittel >