Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
69Til korlederen. Etter «Liljene». Av David.
          
   
 2 Frels meg, Gud!
          Vannet når meg til halsen.
          
   
 3 Jeg har sunket ned i myr og dyp,
          foten finner ikke feste.
          Jeg er kommet ut på dypt vann,
          flommen skyller over meg.
          
   
 4 Jeg er trett av å rope,
          strupen er hes,
          øynene slukner,
          jeg har ventet på min Gud.
          
   
 5 De som hater meg uten grunn,
          er flere enn hårene jeg har på hodet.
          Mine svikefulle fiender er mange,
          de som vil gjøre ende på meg.
          Det jeg ikke har røvet,
          må jeg likevel gi tilbake.
          
   
 6 Gud, du kjenner min dumhet,
          mine synder er ikke skjult for deg.
          
   
 7 La ikke dem som håper på deg,
          Herre Gud Sebaot,
          bli til skamme på grunn av meg!
          La ikke dem som søker deg,
          bli til spott på grunn av meg, Israels Gud!
          
   
 8 For din skyld har jeg båret spott,
          ansiktet er dekket av skam.
          
   
 9 Jeg er blitt en fremmed for mine brødre,
          en ukjent for sønnene til min mor.
          
   
10 Brennende iver for ditt hus har fortært meg.
          På meg falt hånsordene fra dem som håner deg.
          
   
11 Jeg gråt og fastet,
          da ble jeg spottet.
          
   
12 Jeg kledde meg i sekkestrie,
          da laget de spottevers om meg.
          
   
13 De snakker om meg når de sitter i porten,
          synger om meg når de drikker seg fulle.
          
   
14 Men jeg ber til deg, Herre, i nådens tid,
          til deg, Gud, i din store miskunn.
          Svar meg med din trofaste hjelp.
          
   
15 Redd meg fra å synke i gjørmen,
          redd meg fra dem som hater meg,
          fra det dype vannet!
          
   
16 La ikke flomvannet skylle over meg,
          la ikke dypet sluke meg
          eller brønnen lukke munnen over meg!
          
   
17 Svar meg, Herre, for din barmhjertighet er god,
          vend deg til meg i din store kjærlighet!
          
   
18 Skjul ikke ansiktet for din tjener,
          for jeg er i nød.
          Skynd deg og svar meg!
          
   
19 Kom til meg, løs meg ut,
          fri meg fra mine fiender!
          
   
20 Du vet hvordan jeg blir spottet,
          du kjenner min vanære og min skam.
          Du ser alle som står imot meg.
          
   
21 Spott har knust mitt hjerte,
          det kan ikke leges.
          Forgjeves håpet jeg på medynk,
          jeg fant ingen som kunne trøste.
          
   
22 De ga meg gift i maten;
          da jeg var tørst, fikk jeg eddik å drikke.
          
   
23 La bordet deres bli en snare for dem
          og en felle for deres venner.
          
   
24 La øynene deres bli formørket
          så de ikke kan se!
          La alltid hoftene deres skjelve!
          
   
25 Øs ut din harme over dem,
          la din brennende vrede nå dem!
          
   
26 La leiren deres ligge øde,
          la ingen bo i deres telt.
          
   
27 For de forfølger dem du har slått,
          og øker smerten hos dem du har såret.
          
   
28 Legg skyld til den skylden de har,
          la dem ikke få del i din rettferd!
          
   
29 La dem strykes ut av livets bok
          og ikke skrives inn med de rettferdige.
          
   
30 Men jeg er hjelpeløs, jeg lider,
          Gud, hjelp meg og vern meg!
          
   
31 Jeg vil prise Guds navn med sang
          og hylle ham med lovsang.
          
   
32 Det gleder Herren mer enn stuter,
          mer enn okser med horn og klover.
          
   
33 De hjelpeløse ser det og blir glade.
          Dere som søker Gud, må deres hjerte leve!
          
   
34 For Herren hører på de fattige,
          han forakter ikke sine egne når de er fanger.
          
   
35 La himmelen og jorden prise ham,
          havet og alt som rører seg der.
          
   
36 For Gud skal berge Sion
          og bygge opp byene i Juda.
          De skal bo der og eie landet.
          
   
37 Hans tjeneres ætt skal arve det,
          de som elsker hans navn, skal bo der.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.