Fri meg fra alle som jager meg!
1 En klagesalme av David. Han sang den for Herren på grunn av den meldingen Kusj fra Benjamin hadde brakt ham.
2 Herre, min Gud, jeg tar min tilflukt til deg.
Frels meg og fri meg fra alle som jager meg,
3 så de ikke, likesom en løve,
river meg sund og drar meg bort
– uten at noen berger meg.
4 Herre, min Gud, har jeg handlet slik
at det er urett i mine hender,
5 har jeg gjort ondt mot min venn
og ranet min motstander uten grunn,
6 da kan fienden jage meg og nå meg,
trampe meg levende til jorden
og kaste min ære i støvet. Sela
7 Reis deg, Herre, i din vrede,
stå opp mot dem som raser imot meg!
Våkn opp, min Gud, du som stevner til doms.
8 La skaren av folkeslag samles omkring deg
og ta ditt sete høyt over dem.
9 Herre, du som dømmer folkene,
hjelp meg til min rett,
for jeg er rettskaffen og hel i min ferd.
10 Gjør ende på de gudløses ondskap,
men la den rettferdige bli stående!
Du som prøver hjerter og nyrer,
du er en rettferdig Gud.
11 Gud er mitt vernende skjold,
han frelser de oppriktige av hjertet.
12 Gud er en rettferdig dommer,
en Gud som feller dom hver dag.
13 Sannelig, fienden kvesser sverdet igjen,
spenner buen og sikter.
14 Men han rammes selv av de drepende våpen
og de brennende piler han gjør i stand.
15 Se, han er svanger med ondskap,
har unnfanget udåd og føder svik.
16 Han har gravd et hull og gjort det dypt,
men faller selv i den graven han grov.
17 Den udåd han har planlagt,
kommer over hans eget hode,
voldsferden rammer hans egen panne.
18 Jeg priser Herren for hans rettferd
og lovsynger navnet til Herren, Den Høyeste.