Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
71Hos deg, Herre, søker jeg tilflukt, la meg aldri bli til skamme! 2 Berg meg og fri meg ut i din rettferd, vend øret til meg og frels meg! 3 Vær meg et vern og en klippe dit jeg alltid kan komme! Du har sagt at du vil frelse meg, du er mitt fjell og min borg. 4 Fri meg, Gud, fra lovløses hånd, fra grepet til dem som farer med urett og vold! 5 Du er mitt håp, min Herre og Gud, min trygghet fra jeg var ung. 6 Fra jeg ble født, har jeg støttet meg til deg, fra mors liv er du min styrke. Jeg vil alltid prise deg. 7 Jeg er blitt til et tegn for mange, du er min tilflukt og mitt vern. 8 Min munn er full av lovsang, jeg synger om din herlighet dagen lang. 9 Kast meg ikke bort i alderdommens år, forlat meg ikke når kreftene tar slutt! 10 Fiendene mine snakker om meg, de som står meg etter livet, holder råd. 11 De sier: «Gud har forlatt ham. Jag ham og grip ham! Det er ingen som berger ham.» 12 Vær ikke langt borte fra meg, Gud. Min Gud, skynd deg og hjelp meg! 13 La dem som anklager meg, bli til skamme og gå til grunne. La dem som søker min ulykke, bli dekket av vanære og skam! 14 Men jeg vil alltid vente med håp, jeg vil legge min lovsang til all lovsang du får. 15 Min munn skal fortelle om din rettferd, dagen lang om din frelse, enda dine gjerninger ikke kan telles. 16 Jeg vil tale om Herren Guds storverk, forkynne din rettferd, bare din. 17 Gud, fra jeg var ung, har du lært meg opp. Jeg forteller fortsatt om dine under. 18 Gud, forlat meg ikke selv når jeg blir gammel og grå, la meg tale om din kraft til hele den slekten som kommer. Ditt velde 19 og din rettferd, Gud, når til det høye. Du som har gjort så store ting, Gud, hvem er som du? 20 Trengsler og ulykker lot du meg se, men du vekker meg til liv på ny, og du løfter meg opp igjen fra dypene under jorden. 21 Gi meg min storhet tilbake, vend deg til meg og trøst meg! 22 Så vil jeg prise deg til harpespill, prise din trofasthet, min Gud. Jeg vil synge for deg og spille på lyre, du Israels Hellige. 23 Når jeg spiller for deg, skal mine lepper juble, min sjel som du har fridd ut. 24 Også min tunge skal tale dagen lang om din rettferd. For de som vil meg vondt, er blitt til skamme og til spott. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
01. april 2023
10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. ... Vis hele teksten
10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. ... Vis hele teksten
10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. ... Vis hele teksten
10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”