Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

TREDJE BOK (Salme 73–89) 73
    En salme av Asaf.
        
          Sannelig, Gud er god mot Israel,
          mot dem som er rene av hjertet.
          
   
 2 Men jeg var nær ved å snuble,
          foten holdt på å gli ut.
          
   
 3 For jeg var misunnelig på de hovmodige,
          jeg så at det gikk de urettferdige vel.
          
   
 4 De er uten plager til sin død,
          magen er god og mett.
          
   
 5 De lider ikke som andre mennesker,
          de blir ikke plaget som andre folk.
          
   
 6 Derfor har de hovmod som kjede om halsen,
          de er kledd i en drakt av vold.
          
   
 7 Synden deres kommer av velstand,
          hjertets tanker flommer over.
          
   
 8 De spotter, de taler med ondskap,
          ovenfra truer de med vold.
          
   
 9 De løfter munnen mot himmelen,
          tungen farer omkring på jorden.
          
   
10 Derfor vender folk seg til dem
          og suger i seg deres ord.
          
   
11 De sier: «Hvordan skulle Gud vite om det?
          Har Den høyeste kjennskap til noe?»
          
   
12 Slik er de urettferdige,
          de er alltid trygge og øker sin rikdom.
          
   
13 Forgjeves har jeg holdt hjertet rent
          og vasket hendene i uskyld.
          
   
14 For jeg ble plaget hele dagen
          og irettesatt hver morgen.
          
   
15 Hadde jeg sagt: «Slik vil jeg tale»,
          da hadde jeg sveket dine barn.
          
   
16 Jeg tenkte etter, dette ville jeg forstå.
          Det var pinefullt å se,
          
   
17 helt til jeg gikk inn i Guds helligdom;
          da skjønte jeg hvilken fremtid de får.
          
   
18 Ja, du fører dem ut på glatte veier,
          du får dem til å falle og bli knust.
          
   
19 Plutselig går de til grunne,
          det er slutt, de ender i redsel.
          
   
20 De er som en drøm når en våkner.
          Du forakter synet av dem
          når du reiser deg, Herre.
          
   
21 Så lenge jeg var bitter i hjertet
          og det stakk i nyrene,
          
   
22 var jeg dum og visste ingen ting,
          som et fe var jeg mot deg.
          
   
23 Men jeg blir alltid hos deg,
          du har grepet min høyre hånd.
          
   
24 Du leder meg med ditt råd,
          og siden tar du imot meg i herlighet.
          
   
25 Hvem har jeg ellers i himmelen?
          Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden.
          
   
26 Om kropp og hjerte forgår,
          er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.
          
   
27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne,
          du gjør ende på alle som er utro mot deg.
          
   
28 Men for meg er det godt å være nær Gud.
          Jeg har tatt min tilflukt til Herren Gud.
          Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.