Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
74En læresalme av Asaf.
        
          Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid?
          Hvorfor flammer din vrede mot dem du gjeter?
          
   
 2 Tenk på flokken du vant deg i gammel tid,
          din egen stamme som du fridde ut,
          Sion-fjellet hvor du slo deg ned.
          
   
 3 Gå opp til ruinen som ligger knust for alltid!
          I helligdommen har fienden ødelagt alt.
          
   
 4 Motstanderne brølte der du samler ditt folk.
          Sine egne hærmerker satte de opp.
          
   
 5 Det var som når økser løftes i tykke skogen.
          
   
 6 Slik slo de i stykker alt det utskårne
          med øks og med brekkstang.
          
   
 7 De satte ild på din helligdom,
          de vanhelliget og rev ned
          stedet hvor navnet ditt bor.
          
   
 8 De tenkte: «Vi legger dem under oss!»
          De brente alle Guds samlingssteder i landet.
          
   
 9 Vi ser ikke våre egne merker.
          Profeter finnes ikke lenger.
          Ingen hos oss vet
          hvor lenge dette skal vare.
          
   
10 Hvor lenge, Gud, skal fienden spotte?
          Skal motstanderen forakte ditt navn for alltid?
          
   
11 Hvorfor holder du din høyre hånd tilbake?
          Løft hånden fra fanget
          og gjør slutt på dette!
          
   
12 Men Gud, min konge fra gammel tid,
          du som gjør frelsesverk på jorden,
          
   
13 du kløvde havet med din makt
          og knuste uhyrenes hoder i vannet.
          
   
14 Du slo i stykker Leviatans hoder
          og ga ham til føde for folket i ørkenen.
          
   
15 Du brøt vei for kilder og bekker,
          du tørket ut mektige elver.
          
   
16 Din er dagen, og din er natten,
          du satte himmellysene og solen på plass.
          
   
17 Du fastsatte alle grenser på jorden,
          sommer og vinter er det du som har skapt.
          
   
18 Husk dette: Fienden spotter Herren,
          et folk av dårer forakter ditt navn.
          
   
19 Gi ikke din turteldue til villdyr,
          glem aldri dine hjelpeløses liv!
          
   
20 Vend blikket mot din pakt!
          Landet er fullt av mørke steder
          der volden bor.
          
   
21 La ikke den undertrykte gå bort med skam,
          la de fattige og hjelpeløse prise ditt navn!
          
   
22 Reis deg, Gud, og før din sak!
          Husk at du blir spottet av dårer dagen lang.
          
   
23 Glem ikke dine fienders rop,
          larmen som alltid stiger
          fra dem som står deg imot.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

06. juli 2022

Dagens bibelord

Matteus 7,21–29

Les i nettbibelen

21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. ... Vis hele teksten

21Ikkje alle som seier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil. 22Mange skal seia til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikkje tala profetord i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn?’ 23Då skal eg seia det beint ut: ‘Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer urett!’ 24Den som høyrer desse orda mine og gjer det dei seier, liknar ein klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var tufta på fjell. 26Men den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer det dei seier, liknar ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og slo mot huset. Då fall det, og fallet var stort.» 28Då Jesus hadde fullført denne talen, var folket fulle av undring over læra hans. 29For han lærte dei med myndig tale og ikkje som deira skriftlærde.