Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salmane
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 77Til korleiaren. Etter Jedutun. Av Asaf. Ein salme. 2 Eg ropar til Gud, eg skrik. Eg ropar til Gud, og han høyrer meg. 3 Den dagen eg er i naud, søkjer eg Herren. Om natta retter eg handa ut, ho trøytnar ikkje. Mi sjel lèt seg ikkje trøysta. 4 Eg tenkjer på Gud og sukkar, eg grublar, og mi ånd veiknar. 5 Du held auga mine opne, eg er uroleg, eg kan ikkje tala. 6 Eg tenkjer på gamle dagar, minnest framfarne år. 7 Om natta tenkjer eg på dette, hjartet grublar, ånda granskar. 8 Vil Herren støyta oss bort for alltid og ikkje lenger vera god mot oss? 9 Er hans miskunn slutt for evig, er ordet hans borte for alle slekter? 10 Har Gud gløymt å vera nådig, har han late att hjartet i vreide? 11 Eg seier: «Dette plagar meg: høgre handa til Den høgste er ikkje lenger den same.» 12 Eg minnest Herrens verk, minnest dine under frå gammal tid. 13 Eg grundar på alt du gjorde, og grublar over dine storverk. 14 Gud, i heilagdom går du fram. Kven er ein gud så stor som vår Gud? 15 Du er den Gud som gjer under, mellom folka lèt du di makt bli kjend. 16 Med sterk arm løyste du folket ditt ut, sønene til Jakob og Josef. 17 Vatnet såg deg, Gud, vatnet såg deg og skalv, det store djupet bivra. 18 Skyene auste ut vatn, det torna frå tunge skyer, pilene dine lynte att og fram. 19 Di torerøyst rulla i stormen, lyna lyste opp verda. Jorda riste og skalv. 20 Din veg gjekk gjennom sjøen, din stig gjennom veldige vatn. Ingen kjende dine fotspor. 21 Ved handa til Moses og Aron førte du folket ditt som ein flokk med sauer. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
08. desember 2022
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud. 2Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt, at hun har fått dobbelt fra Herrens hånd for alle sine synder. ... Vis hele teksten
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud. 2Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt, at hun har fått dobbelt fra Herrens hånd for alle sine synder. 3En røst roper: Rydd Herrens vei i ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud! 4Hver dal skal heves, hvert fjell og hver haug skal senkes. Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark. 5Herrens herlighet skal åpenbare seg, alle mennesker skal sammen se det. For Herrens munn har talt.
1Trøyst, trøyst mitt folk, seier dykkar Gud. 2Tal til Jerusalems hjarte og rop til henne at hennar strid er fullført, at hennar skuld er betalt, at ho har fått dobbelt av Herrens hand for alle sine synder. ... Vis hele teksten
1Trøyst, trøyst mitt folk, seier dykkar Gud. 2Tal til Jerusalems hjarte og rop til henne at hennar strid er fullført, at hennar skuld er betalt, at ho har fått dobbelt av Herrens hand for alle sine synder. 3Ei røyst ropar: Rydd Herrens veg i ørkenen, jamn ut i øydemarka ein veg for vår Gud! 4Kvar dal skal hevast, kvart fjell og kvar haug skal senkast. Bakkete land skal bli til slette og kollane til flat mark. 5Herrens herlegdom skal openberra seg, alle menneske skal saman sjå det. For Herrens munn har tala.
1Jeđđejehket, jeđđejehket mu álbmoga, cealká din Ipmil. 2Sárdnot ustitlaččat Jerusalemii, muitalehket dasa ahte dan šlávvavuohta lea nohkan, ahte dan vealgi lea máksojuvvon, ahte Hearrá lea ráŋggáštan dan guovttegeardásaččat buot dan suttuid dihte. ... Vis hele teksten
1Jeđđejehket, jeđđejehket mu álbmoga, cealká din Ipmil. 2Sárdnot ustitlaččat Jerusalemii, muitalehket dasa ahte dan šlávvavuohta lea nohkan, ahte dan vealgi lea máksojuvvon, ahte Hearrá lea ráŋggáštan dan guovttegeardásaččat buot dan suttuid dihte. 3Jietna čuorvu: Ráhkadehket Hearrái geainnu meahccái, dássejehket ávdin eatnamii geainnu min Ipmilii! 4Leagit bajiduvvojit, várit ja dievát vuoliduvvojit. Luohkkás eatnamat šaddet jalgadassan, ráhpes báikkit duolba eanamin. 5Hearrá hearvásvuohta almmustuvvá, ja buohkat ožžot oaidnit dan. Ná Hearrá lea sárdnon.