Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
81Til korlederen. Etter Gittit. Av Asaf.
          
   
 2 Bryt ut i jubel for Gud, vår styrke,
          rop av glede for Jakobs Gud!
          
   
 3 Stem opp en sang, la håndtrommen lyde,
          den yndige lyren sammen med harpen.
          
   
 4 Blås i horn ved nymåne
          og ved fullmåne, på vår høytidsdag.
          
   
 5 For det er en forskrift i Israel,
          en lov fra Jakobs Gud.
          
   
 6 Han gjorde det til et lovbud i Josef
          da han dro ut av Egypt.
        
          Jeg hører et språk jeg ikke kjente:
          
   
 7 Jeg fridde hans skulder fra byrden,
          hendene slapp å bære kurven.
          
   
 8 I trengsel ropte du, og jeg fridde deg ut;
          skjult i tordenskyen svarte jeg deg,
          ved Meriba-kilden prøvet jeg deg.
          
   
 9 Hør, mitt folk, jeg formaner deg!
          Israel, om du bare ville høre på meg!
          
   
10 Ingen fremmed gud må finnes hos deg,
          du skal ikke bøye deg for guder fra fremmede land!
          
   
11 Jeg er Herren din Gud
          som førte deg opp fra Egypt.
          Lukk opp munnen, så fyller jeg den!
          
   
12 Men folket mitt hørte ikke på meg,
          Israel ville ikke adlyde meg.
          
   
13 Så lot jeg dem fare, forherdet i hjertet;
          de fulgte sine egne planer.
          
   
14 Bare mitt folk ville høre på meg,
          bare Israel ville gå på mine veier!
          
   
15 Da skulle jeg kue motstanderne deres med det samme
          og rette hånden mot fienden.
          
   
16 De som hater Herren, må krype for ham,
          deres ulykkestid skal alltid vare.
          
   
17 Men han har latt Israel spise den beste hveten.
          Jeg metter deg med honning fra klippen.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.