Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
83En sang. En salme av Asaf.
          
   
 2 Gud, hold deg ikke i ro,
          vær ikke stille og taus, Gud!
          
   
 3 Dine fiender buldrer!
          De som hater deg, løfter hodet.
          
   
 4 De legger listige planer mot ditt folk,
          de rådslår med hverandre mot dem du verner.
          
   
 5 De sier: «Kom, la oss utslette dem som folk,
          så Israels navn ikke lenger blir husket!»
          
   
 6 De holder råd og blir enige,
          de inngår en pakt mot deg,
          
   
 7 Edoms telt og ismaelittene,
          Moab og hagrittene,
          
   
 8 Gebal, Ammon og Amalek,
          Filisterland og de som bor i Tyros,
          
   
 9 selv Assur slutter seg til dem
          og er en sterk arm for Lots sønner.
          
   
10 Gjør med dem som med Midjan,
          som med Sisera og Jabin ved Kisjon-bekken.
          
   
11 De ble utryddet ved En-Dor,
          ble til gjødsel på marken.
          
   
12 La fyrstene deres bli som Oreb og Seeb,
          alle høvdingene som Sebah og Salmunna!
          
   
13 For de sa: «Vi vil ta Guds beitemarker i eie.»
          
   
14 Min Gud, la dem bli som tisteldun,
          som halmstrå for vinden!
          
   
15 Som ilden brenner opp en skog
          og flammene setter fjell i brann,
          
   
16 slik må du jage dem med din storm
          og skremme dem med dine stormkast.
          
   
17 Fyll ansiktet deres med skam
          så de spør etter ditt navn, Herre.
          
   
18 La dem bli slått av skam og skrekk for alltid,
          la dem bli vanæret og gå til grunne!
          
   
19 Måtte de skjønne at ditt navn er Herren,
          du alene er Den høyeste over hele jorden.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.