Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
86En bønn av David. Vend øret til, Herre, svar meg, for jeg er hjelpeløs og fattig! 2 Vokt meg, for jeg er trofast. Frels din tjener, du min Gud, jeg setter min lit til deg. 3 Vær meg nådig, Herre, jeg roper til deg hele dagen. 4 Gjør din tjener glad! Jeg løfter min sjel til deg, Herre. 5 For du, Herre, er god, du tilgir, du er rik på miskunn mot alle som kaller på deg. 6 Herre, vend ditt øre til min bønn, lytt når jeg ber om nåde! 7 Den dagen jeg er i nød, roper jeg til deg, for du vil svare meg. 8 Herre, blant guder er ingen som du, og ingen gjerninger er som dine. 9 Alle folk som du har skapt, skal komme og bøye seg for deg, Herre, og ære ditt navn. 10 For du er stor, og du gjør under. Du alene er Gud. 11 Herre, lær meg din vei så jeg kan vandre i din sannhet! Gi meg et helt hjerte, så jeg frykter ditt navn! 12 Jeg vil prise deg, Herre, min Gud, av hele mitt hjerte og evig ære ditt navn. 13 For din miskunn mot meg er stor, du har berget meg fra dødsrikets dyp. 14 Frekke menn har reist seg mot meg, Gud, en flokk av voldsmenn står meg etter livet. De har ikke deg for øye. 15 Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede, rik på miskunn og sannhet. 16 Vend deg til meg og vær meg nådig. Gi din tjener kraft fra deg, frels din tjenestekvinnes sønn! 17 Gi meg et tegn som varsler godt. La dem som hater meg, se det og bli til skamme! For du, Herre, hjelper og trøster meg. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten
1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.