Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

88En sang. En salme av Korah-sangerne. Til korlederen. Etter «Mahalat leannot». En læresalme av esrahitten Heman.                 2 Herre, du Gud som frelser meg,           jeg roper til deg dag og natt.                 3 La min bønn nå fram til deg,           vend øret til mitt rop!                 4 Mitt liv er fylt av ulykker,           jeg står ved dødsrikets rand.                 5 Jeg regnes blant dem som har gått i graven,           jeg er som en mann uten kraft.                 6 Jeg er forlatt blant de døde,           lik falne som ligger i graven.           Du husker dem ikke lenger,           de er støtt bort fra din hånd.                 7 Du har lagt meg i hulen der nede,           i det mørke dypet.                 8 Din harme hviler tungt på meg,           du lar dine brenninger slå over meg.                 9 Du har drevet vennene mine bort           og fylt dem med avsky for meg.           Jeg er stengt inne, jeg kommer ikke ut,                10 øyet svekkes i min nød.                     Herre, jeg roper til deg hver dag,           jeg rekker hendene ut mot deg.                11 Gjør du under for de døde,           står dødninger opp og priser deg?                12 Forteller de om din miskunn i graven,           om din trofasthet i avgrunnen?                13 Blir dine under kjent i mørket,           din rettferd i glemselens land?                14 Jeg roper til deg, Herre,           hver morgen kommer min bønn fram for deg.                15 Hvorfor støter du meg bort, Herre,           hvorfor skjuler du ansiktet for meg?                16 Fra ungdommen av har jeg vært hjelpeløs, ja, døden nær.           Du fyller meg med redsel, jeg er rådvill.                17 Din harme slår over meg,           dine redsler gjør ende på meg.                18 De er omkring meg som vann hele dagen,           alle sammen omringer meg.                19 Du har drevet venner og frender bort fra meg,           mine kjenninger er borte i mørket.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >