Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
89En læresalme av esrahitten Etan.
          
   
 2 Jeg vil alltid synge om Herrens miskunn,
          fra slekt til slekt skal min munn gjøre din trofasthet kjent.
          
   
 3 Jeg sier: Miskunn blir bygd for evig,
          din trofasthet er grunnfestet i himmelen.
          
   
 4 «Jeg sluttet en pakt med min utvalgte,
          sverget en ed til David, min tjener:
          
   
 5 Jeg grunnfester din ætt til evig tid;
          jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt.»
          
   
 6 Himmelen priser dine under, Herre,
          de helliges forsamling priser din trofasthet.
          
   
 7 For hvem i skyene er Herrens like,
          hvem blant gudesønner er som Herren,
          
   
 8 en stor og skremmende Gud i de helliges råd,
          mer verdt å frykte enn alle som omgir ham?
          
   
 9 Hvem er som du, Gud Herre Sebaot?
          Mektig er du, Herre, omgitt av din troskap.
          
   
10 Du hersker over det hovmodige havet,
          når bølgene reiser seg, stiller du dem.
          
   
11 Det var du som slo Rahab i hjel,
          du spredte dine fiender med din mektige arm.
          
   
12 Din er himmelen, og din er jorden,
          du har grunnlagt verden og alt som fyller den.
          
   
13 Du skapte nord og sør,
          Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
          
   
14 Din arm er mektig,
          din hånd er sterk, høyre arm er løftet.
          
   
15 Rettferd og rett er din trones grunnvoll,
          miskunn og sannhet kommer fram for deg.
          
   
16 Salig er det folket som kan rope av jubel.
          De vandrer i lyset fra ditt ansikt, Herre.
          
   
17 Hele dagen jubler de over ditt navn,
          de triumferer ved din rettferd.
          
   
18 Du er deres styrke og prakt,
          ved din godvilje får vi kraft.
          
   
19 Vårt skjold tilhører Herren,
          vår konge tilhører Israels Hellige.
          
   
20 Den gang talte du i et syn til dine trofaste:
          «Jeg setter en helt til å hjelpe,
          reiser opp en utvalgt fra folket.
          
   
21 Jeg fant David, min tjener,
          jeg salvet ham med min hellige olje.
          
   
22 Min hånd skal alltid være hos ham,
          min arm skal gi ham styrke.
          
   
23 Fiender skal ikke plage ham,
          onde mennesker skal ikke kue ham.
          
   
24 Jeg knuser motstandere foran ham,
          dem som hater ham, slår jeg ned.
          
   
25 Min trofasthet og miskunn skal være hos ham,
          i mitt navn skal han få kraft.
          
   
26 Jeg legger havet under hans hånd,
          elvene under hans høyre arm.
          
   
27 Han skal rope til meg: ‘Du er min far,
          min Gud og min frelses klippe!’
          
   
28 Ja, min førstefødte skal han være,
          den høyeste blant kongene på jorden.
          
   
29 Jeg skal alltid vise miskunn mot ham,
          min pakt med ham står fast.
          
   
30 Hans ætt holder jeg oppe til evig tid,
          hans trone så lenge himmelen er til.
          
   
31 Dersom sønnene hans forlater min lov
          og ikke følger mine bud,
          
   
32 hvis de vanhelliger mine forskrifter
          og ikke holder mine påbud,
          
   
33 da straffer jeg deres lovbrudd med stokk,
          deres synd med slag.
          
   
34 Men jeg skal ikke trekke min miskunn tilbake
          og ikke svikte min trofasthet mot ham.
          
   
35 Jeg vil ikke vanhellige min pakt,
          ikke endre ordene fra min munn.
          
   
36 Én gang for alle har jeg sverget:
          Så sant jeg er hellig,
          jeg vil aldri lyve for David.
          
   
37 Hans ætt skal vare til evig tid,
          hans trone skal stå som solen foran meg.
          
   
38 Den skal stå fast for evig som månen,
          det trofaste vitnet i skyen.»
          
   
39 Men du har støtt bort den du har salvet,
          du forkastet ham og ble harm på ham.
          
   
40 Du har tilintetgjort pakten med din tjener,
          vanhelliget hans krone i støvet.
          
   
41 Du har revet ned alle hans murer,
          lagt borgene hans i grus.
          
   
42 Alle som går forbi, plyndrer ham,
          han er blitt til spott for sine naboer.
          
   
43 Du gir motstanderne seier
          og gleder alle hans fiender.
          
   
44 Hans kvasse sverd har du trukket tilbake,
          du holdt ham ikke oppe i striden.
          
   
45 Du har gjort ende på hans glans
          og slengt hans trone til jorden.
          
   
46 Du har forkortet hans ungdoms dager
          og dekket ham med skam.
          
   
47 Hvor lenge, Herre?
          Vil du skjule deg for alltid?
          Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
          
   
48 Husk at livet mitt er kort!
          Var det forgjeves at du skapte alle mennesker?
          
   
49 Hvem lever uten å se døden,
          hvem berger livet fra dødsrikets vold?
          
   
50 Herre, hvor er din miskunn som du viste oss før,
          den du sverget David i din trofasthet?
          
   
51 Herre, husk spotten mot dine tjenere,
          den jeg har fått i fanget fra mange folk.
          
   
52 For dine fiender spotter, Herre,
          de spotter din salvede, hvor han går.
          
   
53 Velsignet er Herren til evig tid!
          Amen! Ja, amen!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.