Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
89En læresalme av esrahitten Etan.
          
   
 2 Jeg vil alltid synge om Herrens miskunn,
          fra slekt til slekt skal min munn gjøre din trofasthet kjent.
          
   
 3 Jeg sier: Miskunn blir bygd for evig,
          din trofasthet er grunnfestet i himmelen.
          
   
 4 «Jeg sluttet en pakt med min utvalgte,
          sverget en ed til David, min tjener:
          
   
 5 Jeg grunnfester din ætt til evig tid;
          jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt.»
          
   
 6 Himmelen priser dine under, Herre,
          de helliges forsamling priser din trofasthet.
          
   
 7 For hvem i skyene er Herrens like,
          hvem blant gudesønner er som Herren,
          
   
 8 en stor og skremmende Gud i de helliges råd,
          mer verdt å frykte enn alle som omgir ham?
          
   
 9 Hvem er som du, Gud Herre Sebaot?
          Mektig er du, Herre, omgitt av din troskap.
          
   
10 Du hersker over det hovmodige havet,
          når bølgene reiser seg, stiller du dem.
          
   
11 Det var du som slo Rahab i hjel,
          du spredte dine fiender med din mektige arm.
          
   
12 Din er himmelen, og din er jorden,
          du har grunnlagt verden og alt som fyller den.
          
   
13 Du skapte nord og sør,
          Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
          
   
14 Din arm er mektig,
          din hånd er sterk, høyre arm er løftet.
          
   
15 Rettferd og rett er din trones grunnvoll,
          miskunn og sannhet kommer fram for deg.
          
   
16 Salig er det folket som kan rope av jubel.
          De vandrer i lyset fra ditt ansikt, Herre.
          
   
17 Hele dagen jubler de over ditt navn,
          de triumferer ved din rettferd.
          
   
18 Du er deres styrke og prakt,
          ved din godvilje får vi kraft.
          
   
19 Vårt skjold tilhører Herren,
          vår konge tilhører Israels Hellige.
          
   
20 Den gang talte du i et syn til dine trofaste:
          «Jeg setter en helt til å hjelpe,
          reiser opp en utvalgt fra folket.
          
   
21 Jeg fant David, min tjener,
          jeg salvet ham med min hellige olje.
          
   
22 Min hånd skal alltid være hos ham,
          min arm skal gi ham styrke.
          
   
23 Fiender skal ikke plage ham,
          onde mennesker skal ikke kue ham.
          
   
24 Jeg knuser motstandere foran ham,
          dem som hater ham, slår jeg ned.
          
   
25 Min trofasthet og miskunn skal være hos ham,
          i mitt navn skal han få kraft.
          
   
26 Jeg legger havet under hans hånd,
          elvene under hans høyre arm.
          
   
27 Han skal rope til meg: ‘Du er min far,
          min Gud og min frelses klippe!’
          
   
28 Ja, min førstefødte skal han være,
          den høyeste blant kongene på jorden.
          
   
29 Jeg skal alltid vise miskunn mot ham,
          min pakt med ham står fast.
          
   
30 Hans ætt holder jeg oppe til evig tid,
          hans trone så lenge himmelen er til.
          
   
31 Dersom sønnene hans forlater min lov
          og ikke følger mine bud,
          
   
32 hvis de vanhelliger mine forskrifter
          og ikke holder mine påbud,
          
   
33 da straffer jeg deres lovbrudd med stokk,
          deres synd med slag.
          
   
34 Men jeg skal ikke trekke min miskunn tilbake
          og ikke svikte min trofasthet mot ham.
          
   
35 Jeg vil ikke vanhellige min pakt,
          ikke endre ordene fra min munn.
          
   
36 Én gang for alle har jeg sverget:
          Så sant jeg er hellig,
          jeg vil aldri lyve for David.
          
   
37 Hans ætt skal vare til evig tid,
          hans trone skal stå som solen foran meg.
          
   
38 Den skal stå fast for evig som månen,
          det trofaste vitnet i skyen.»
          
   
39 Men du har støtt bort den du har salvet,
          du forkastet ham og ble harm på ham.
          
   
40 Du har tilintetgjort pakten med din tjener,
          vanhelliget hans krone i støvet.
          
   
41 Du har revet ned alle hans murer,
          lagt borgene hans i grus.
          
   
42 Alle som går forbi, plyndrer ham,
          han er blitt til spott for sine naboer.
          
   
43 Du gir motstanderne seier
          og gleder alle hans fiender.
          
   
44 Hans kvasse sverd har du trukket tilbake,
          du holdt ham ikke oppe i striden.
          
   
45 Du har gjort ende på hans glans
          og slengt hans trone til jorden.
          
   
46 Du har forkortet hans ungdoms dager
          og dekket ham med skam.
          
   
47 Hvor lenge, Herre?
          Vil du skjule deg for alltid?
          Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
          
   
48 Husk at livet mitt er kort!
          Var det forgjeves at du skapte alle mennesker?
          
   
49 Hvem lever uten å se døden,
          hvem berger livet fra dødsrikets vold?
          
   
50 Herre, hvor er din miskunn som du viste oss før,
          den du sverget David i din trofasthet?
          
   
51 Herre, husk spotten mot dine tjenere,
          den jeg har fått i fanget fra mange folk.
          
   
52 For dine fiender spotter, Herre,
          de spotter din salvede, hvor han går.
          
   
53 Velsignet er Herren til evig tid!
          Amen! Ja, amen!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.