Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

FJERDE BOK (Salme 90–106) 90
    En bønn av gudsmannen Moses.
        
          Herre, du har vært en bolig for oss
          i slekt etter slekt.
          
   
 2 Før fjellene ble født,
          før jorden og verden ble til,
          fra evighet til evighet er du, Gud.
          
   
 3 Du lar mennesket bli til støv igjen
          og sier: «Menneskebarn, vend tilbake!»
          
   
 4 For tusen år er i dine øyne
          som dagen i går da den fór forbi,
          eller som en nattevakt.
          
   
 5 Du skyller dem vekk som en søvn om morgenen.
          De er lik gress som svinner bort.
          
   
 6 Det blomstrer om morgenen, så svinner det bort.
          Om kvelden visner det og tørker inn.
          
   
 7 Vi går til grunne ved din vrede,
          redsel griper oss ved din harme.
          
   
 8 Du setter våre synder foran deg,
          det vi skjuler, stiller du i lyset fra ditt ansikt.
          
   
 9 Alle våre dager farer forbi,
          ved din harme går vi til grunne,
          våre år er som et sukk.
          
   
10 Vår levetid er sytti år,
          åtti når det er styrke til det.
          De beste årene er fulle av strev og urett.
          De går fort, og vi flyr av sted.
          
   
11 Hvem kjenner styrken i din vrede?
          Din harme gir grunn til å frykte deg.
          
   
12 Lær oss å telle våre dager
          så vi kan få visdom i hjertet!
          
   
13 Vend tilbake, Herre! Hvor lenge?
          Ha medynk med dine tjenere!
          
   
14 Mett oss med din godhet om morgenen
          så vi kan juble og glede oss alle våre dager.
          
   
15 Gled oss like lenge som du har kuet oss,
          like mange år som vi har lidd vondt.
          
   
16 La din gjerning bli synlig for dine tjenere,
          din herlighet for deres barn!
          
   
17 Måtte Herren vår Gud være vennlig mot oss!
          La våre henders verk lykkes for oss,
          ja, våre henders verk, la det lykkes!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.