Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

94Herre, du er en Gud som tar hevn.           Tre fram i stråleglans, hevnens Gud!                 2 Reis deg, du jordens dommer,           la de hovmodige få det de fortjener!                 3 Hvor lenge, Herre?           Hvor lenge skal de urettferdige juble?                 4 De taler en strøm av frekke ord,           alle som gjør urett, skryter.                 5 Folket ditt knuser de, Herre,           de kuer din eiendom.                 6 Enker og innflyttere dreper de,           og farløse myrder de.                 7 De sier: « Herren ser det ikke,           Jakobs Gud merker det ikke.»                 8 Dere uforstandige i folket, merk dere dette!           Dårer, når skal dere forstå?                 9 Hører ikke han som plantet øret,           ser ikke han som formet øyet?                10 Refser ikke han som tukter folkene,           han som gir menneskene kunnskap?                11 Herren kjenner menneskenes tanker,           han vet at de er tomme.                12 Salig er den du tukter, Herre,           den du underviser i din lov.                13 Du vil gi ham ro uten onde dager           til graven er gravd for den lovløse.                14 Herren forkaster ikke sitt folk           og forlater ikke sin eiendom.                15 Retten skal igjen bli rettferdig,           og alle oppriktige av hjertet skal leve etter den.                16 Hvem står opp for meg mot voldsmenn,           hvem stiger fram for meg mot dem som gjør urett?                17 Hvis ikke Herren var min hjelper,           bodde jeg snart i stillhetens land.                18 Om jeg må si: «Foten min er ustø»,           så holder din godhet meg oppe, Herre.                19 Når mitt indre er fullt av urolige tanker,           har min sjel glede av din trøst.                20 Kan ondskaps trone være din venn,           den som gjør urett til lov?                21 De slår seg sammen mot den rettferdige           og dømmer den uskyldige.                22 Men Herren ble mitt vern,           min Gud ble klippen der jeg søker tilflukt.                23 Han lot deres urett ramme dem selv           og gjorde ende på dem i deres ondskap.            Herren vår Gud gjorde ende på dem.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >