Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
94Herre, du er en Gud som tar hevn. Tre fram i stråleglans, hevnens Gud! 2 Reis deg, du jordens dommer, la de hovmodige få det de fortjener! 3 Hvor lenge, Herre? Hvor lenge skal de urettferdige juble? 4 De taler en strøm av frekke ord, alle som gjør urett, skryter. 5 Folket ditt knuser de, Herre, de kuer din eiendom. 6 Enker og innflyttere dreper de, og farløse myrder de. 7 De sier: « Herren ser det ikke, Jakobs Gud merker det ikke.» 8 Dere uforstandige i folket, merk dere dette! Dårer, når skal dere forstå? 9 Hører ikke han som plantet øret, ser ikke han som formet øyet? 10 Refser ikke han som tukter folkene, han som gir menneskene kunnskap? 11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomme. 12 Salig er den du tukter, Herre, den du underviser i din lov. 13 Du vil gi ham ro uten onde dager til graven er gravd for den lovløse. 14 Herren forkaster ikke sitt folk og forlater ikke sin eiendom. 15 Retten skal igjen bli rettferdig, og alle oppriktige av hjertet skal leve etter den. 16 Hvem står opp for meg mot voldsmenn, hvem stiger fram for meg mot dem som gjør urett? 17 Hvis ikke Herren var min hjelper, bodde jeg snart i stillhetens land. 18 Om jeg må si: «Foten min er ustø», så holder din godhet meg oppe, Herre. 19 Når mitt indre er fullt av urolige tanker, har min sjel glede av din trøst. 20 Kan ondskaps trone være din venn, den som gjør urett til lov? 21 De slår seg sammen mot den rettferdige og dømmer den uskyldige. 22 Men Herren ble mitt vern, min Gud ble klippen der jeg søker tilflukt. 23 Han lot deres urett ramme dem selv og gjorde ende på dem i deres ondskap. Herren vår Gud gjorde ende på dem. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten
1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.