Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Johannes’ åpenbaring
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22| Neste kapittel > |
| 1Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje. Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes.
2 Det er han som her vitner om Guds ord og bærer fram Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han har sett.
3 Salig er den som leser opp ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.
Hilsen 4 Johannes hilser de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju åndene som står foran hans trone, 5 og fra Jesus Kristus, det troverdige vitnet, den førstefødte av de døde og herren over jordens konger. Han elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod 6 og har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen. 7 Se, han kommer med skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle folkeslag på jorden skal bryte ut i klagerop over ham. Ja, amen! 8 Jeg er Alfa og Omega, sier Herren Gud, han som er og som var og som kommer, Den allmektige. Menneskesønnen åpenbarer seg 9 Jeg, Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i trengslene og riket og utholdenheten i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus. 10 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. 11 Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.» 12 Jeg snudde meg for å se hvem som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull, 13 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. 14 Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, 15 føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. 16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft. 17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste 18 og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket. 19 Skriv derfor ned det du har sett, det som er nå, og det som skal komme heretter. 20 Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.» |
| Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
06. juni 2023
23Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. 25Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. ... Vis hele teksten
23Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. 25Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. 27Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 28Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. 29Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
23Før trua kom, vart vi haldne i varetekt under lova; vi var innestengde heilt til den trua som skulle koma, vart openberra. 24Slik var lova vaktaren vår til Kristus kom, for at vi skulle seiast rettferdige ved tru. ... Vis hele teksten
23Før trua kom, vart vi haldne i varetekt under lova; vi var innestengde heilt til den trua som skulle koma, vart openberra. 24Slik var lova vaktaren vår til Kristus kom, for at vi skulle seiast rettferdige ved tru. 25Men no når trua er komen, er vi ikkje lenger under vaktaren. 26De er alle Guds born ved trua, i Kristus Jesus. 27For alle de som er døypte til Kristus, har kledd dykk i Kristus. 28Her er ikkje jøde eller grekar, her er ikkje slave eller fri, her er ikkje mann og kvinne. De er alle éin i Kristus Jesus. 29Og høyrer de Kristus til, då er de Abrahams ætt og arvingar etter lovnaden.
23Ovdal go osku bođii, de mii leimmet lága geahču vuolde ja dan fáŋggat dassážii go osku almmustuvvá. 24Nu láhka lei min bagadeaddji Kristusa boahtima rádjái, vai mii šattašeimmet vanhurskkisin oskku bokte. ... Vis hele teksten
23Ovdal go osku bođii, de mii leimmet lága geahču vuolde ja dan fáŋggat dassážii go osku almmustuvvá. 24Nu láhka lei min bagadeaddji Kristusa boahtima rádjái, vai mii šattašeimmet vanhurskkisin oskku bokte. 25Muhto dál go osku lea boahtán, de mii eat leat šat bagadeaddji vuolde. 26Dii lehpet buohkat Ipmila mánát, go oskubehtet Kristus Jesusii. 27Buohkat dii geat lehpet gásttašuvvon Kristusii, lehpet gárvodan Kristusa. 28Dás ii leat juvddálaš iige greikalaš, ii šlávva iige friddja, ii olmmái iige nisson, dasgo dii buohkat lehpet okta Kristus Jesusis. 29Ja jos dii gullabehtet Kristusii, de dii lehpet Abrahama nálli ja árbbolaččat lohpádusa mielde.