Menneskenes ansvar overfor Gud
1 Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du så er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du gjør jo det samme selv, 2 og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som gjør slikt. 3 Men når du dømmer dem som gjør dette, og selv gjør det samme, mener du da at du skal unngå Guds dom? 4 Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? 5 Med ditt harde og ubotferdige sinn samler du opp vrede som skal komme over deg på vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom. 6 Han skal lønne enhver etter det han har gjort: 7 De som utrettelig gjør det gode og søker ære, herlighet og uforgjengelighet, skal få evig liv. 8 Men de som bare tenker på seg selv, som lar seg lede av uretten og er ulydige mot sannheten, har vrede og harme i vente. 9 Trengsel og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker. 10 Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker. 11 For Gud gjør ikke forskjell på folk. 12 Alle de som syndet uten å ha loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle de som syndet og hadde loven, skal dømmes etter loven. 13 For ikke de som hører lovens ord, blir rettferdige for Gud, men de som gjør det loven sier, skal godtas som rettferdige. 14 For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. 15 De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet, når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem. 16 Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det som skjuler seg i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.
Jødene og loven
17 Og nå, du som kaller deg jøde: Du stoler på loven og er stolt av din Gud, 18 du kjenner hans vilje og kan avgjøre hva som er det rette, fordi du er opplært i loven. 19 Du er viss på at du kan veilede de blinde, være et lys for dem som er i mørket, 20 oppdra de uforstandige og være lærer for de umodne, fordi du i loven har det fullkomne uttrykk for kunnskap og sannhet. 21 Du som vil være lærer for andre, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du selv? 22 Du sier at en ikke skal bryte ekteskapet, men gjør du det selv? Du avskyr avgudene, men plyndrer du templene deres? 23 Du som er så stolt av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven. 24 Det står skrevet: På grunn av dere blir Guds navn spottet blant hedningene. 25 Omskjærelsen gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Dersom du bryter loven, er du som en uomskåret. 26 Men hvis en som er uomskåret, holder lovens bud, skal han ikke da regnes som omskåret, enda han ikke er det? 27 Den som i det ytre er uomskåret, men som holder loven, skal dømme deg. For du bryter loven, enda du har lovens bokstav og er omskåret. 28 Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og den rette omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. 29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret på hjertet, ikke etter lovens bokstav, men ved Ånden. Han får sin ros av Gud, ikke av mennesker.