Paulus' brev til romerne

Frihet fra loven

¹ Eller vet dere ikke, mine søsken – for jeg taler jo til folk som kjenner loven – at loven bestemmer over et menneske bare så lenge det lever? ² En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. ³ Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen. ⁴ Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som ble reist opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud. ⁵ Mens kjøttet hadde makt over oss, fikk lidenskapene som var syndige ut fra loven, kraft i lemmene våre, slik at de bar frukt til døden. ⁶ Men nå er vi løst fra loven. Vi er døde fra det som bandt oss, så vi kan være slaver på en ny måte, i Ånden – og ikke på den gamle måten, etter bokstaven.

Loven og synden

⁷ Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom ikke loven sa: Du skal ikke begjære. ⁸ Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, men uten loven er synden død. ⁹ Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, ¹⁰ og jeg døde. Det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død. ¹¹ For synden brukte budet til å bedra og drepe meg. ¹² Loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt. ¹³ Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig.

¹⁴ Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden. ¹⁵ For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg. ¹⁶ Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. ¹⁷ Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. ¹⁸ For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. ¹⁹ Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. ²⁰ Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. ²¹ Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. ²² Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, ²³ men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. ²⁴ Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? ²⁵ Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Med sinnet tjener jeg Guds lov, men med kjøttet tjener jeg syndens lov.