Høysangen

¹ Jeg kommer til min hage, min søster, min brud,

og plukker myrra og urter.

Jeg spiser av min bikake og min honning

og drikker min vin og min melk.

Spis, venner!

Drikk dere fulle på kjærlighet!

² Jeg sover, men hjertet våker.

Hør, min kjæreste banker på.

Lukk opp for meg, min søster,

min elskede, min due, min fullkomne.

Mitt hode er dekket av dugg,

hårlokkene av nattens dråper.

³ Jeg har tatt av meg kjolen,

skal jeg ta den på igjen?

Jeg har vasket føttene mine,

skal jeg skitne dem til igjen?

⁴ Min kjæreste stakk hånden inn gjennom luken,

fikk magen min til å sitre.

⁵ Jeg sto opp, ville åpne for min kjæreste.

Hendene dryppet av myrra,

det rant fra fingrene

over håndtaket på dørslåen.

⁶ Jeg åpnet for min kjæreste,

men han hadde dratt sin vei.

Jeg var helt ute av meg fordi han var borte.

Jeg lette etter ham, men fant ham ikke;

jeg ropte på ham, men han svarte ikke.

⁷ Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg.

De skamslo meg,

rev sjalet av meg,

vekterne på murene.

⁸ Jeg ber dere, Jerusalems døtre,

om dere finner min kjæreste,

fortell ham at jeg er syk av kjærlighet.

⁹ Hva skiller din kjæreste fra andre,

du vakreste blant kvinner?

Hva skiller din kjæreste fra andre,

siden du ber oss så inderlig?

¹⁰ Min kjæreste er rødkinnet og skinnende,

han skiller seg ut blant ti tusen menn.

¹¹ Hodet hans er det fineste gull,

håret er krøllete, svart som ravnen.

¹² Øynene er som duer ved strømmende vann.

De bader seg i melk,

de hviler i sin ramme.

¹³ Kinnene hans er som kryddersenger

der duftende urter vokser.

Leppene er liljer,

de drypper av rennende myrra.

¹⁴ Armene er staver av gull,

innlagt med krysolitt.

Magen er en plate av elfenben,

overstrødd med safirer.

¹⁵ Beina er marmorsøyler,

reist på sokler av gull.

Skikkelsen er som Libanon,

herlig som sedrene der.

¹⁶ Ganen smaker søtt,

alt ved ham gir glede.

Slik er min kjæreste, slik er min elskede,

dere Jerusalems døtre.